Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Etikk og metode - noen problemer i studiet av diskriminering 87Samlet mener jeg at om en skiller rollen arbeidsgiver fra personen arbeidsgiver,blir det enda tydeligere at bruk av ILOs metode ikke kan anses å krenkeden private sfære. Tvert om rettes fokus mot den profesjonelle rolleatferden tilarbeidsgivere i samfunnet. At arbeidsgiveratferden i så stor grad er underlagtoffentlig innsyn, mener jeg kan betraktes som en indikator på at viktige aspekterved bedriftene og arbeidsgiverrollen anses som offentlig tilgjengelige undervisse betingelser. Trolig er det rimelig å hevde at arbeidsgiverrollen, ilikhet med bedriftene, befinner seg i en gråsone mellom å være på åpne oglukkede arenaer.Hvilken verdi har denne forskningen?I de to foregående punktene har jeg fokusert på forhold som er ment til å sikresamfunnsborgernes individuelle rettigheter. Dette punktet er orientert rundtspørsmålet om i hvilken grad samfunnet har nytte av forskningen. Diskusjonenav den samme forskningens verdi må følgelig måles ut fra (velferds)samfunnetsnytte av resultatene.Det er nærliggende her å ta utgangspunkt i at forskning er søken ettersannhet (Tranøy 1988). Sannheten er altså i seg selv å betrakte som en sentralverdi for forskningen. Men verdien av å avdekke sannheten måles i om denhar et bedre samfunn som konsekvens.Når det gjelder argumentet om sannhet, er det på det rene at å avdekkeomfanget av diskriminering er av stor verdi. En rekke undersøkelser om innvandrereog diskriminering har vist at de systematisk kommer dårligere ut påarbeidsmarkedet og i samfunnet generelt sammenliknet med nordmenn (Færden1988, Berg 1992, Rogstad 1995). Systematisk ulikhet, betinget av ytrekjennetegn (for eksempel hudfarge, rase eller kjønn), representerer brudd medallmenne idealer i velferdssamfunnet om likhet og solidaritet. Følgelig er detogså av vesentlig verdi å avdekke prosesser som ligger til forut for kan forklaredenne ulikheten.I forlengelsen av dette, er det grunn til å betone at et av problemene i dagensdebatt omkring innvandreres situasjon er mangfoldet av forklaringer. Deter særlig fire typer av forklaringer som antas å være av betydning for innvandrernessituasjon: Diskriminering er én, en annen er dårlige språkkunnskaper,en tredje er at innvandrere ofte har gal eller eventuelt manglende utdanning,en fjerde forklaring er at mange har for lite kjennskap til arbeidslivet og kultureni Norge. Det er avgjørende å skille mellom disse forklaringstypene, samt åavdekke deres relative forklaringskraft. Det er først på bakgrunn av slik forskningat det er mulig å trekke slutninger om tiltak som kan iverksettes for åbedre situasjonen. Slik situasjonen er nå, kan arbeidsgiverne forklare forskjellenmed forhold som ikke vedkommer dem, og som de dermed heller ikke haransvar for.