Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Metoden gir fire mulige utfall:Søknad om forskningsetisk vurdering fra NESH 59• Ingen tilbys jobb• Testpersonen med minoritetsbakgrunn er den eneste som tilbys jobb• Testpersonen med majoritetsbakgrunn er den eneste som tilbys jobb• Begge tilbys jobb (eventuelt ulike typer jobber)Metodens fremste fortrinn er at den gir et samlet, akkumulert overslag av omfangetav diskriminering i ansettelsesprosessen. Den trinnvise søknadsprosessen,der forskeren har stor grad av kontroll på alle trinn, bidrar videre til at deter mulig å identifisere hvor i prosessen diskrimineringen eventuelt skjer. Herhar det vært noen interessante variasjoner internasjonalt. Diskrimineringen iland som Spania, Italia og Nederland har hovedsaklig skjedd på det førstetrinnet (Zegers de Beijl 1999: 90), altså at testpersonen med minoritetsbakgrunnhar blitt avvist i løpet av den første telefonsamtalen. I Sverige var diskrimineringsratenpå første trinn forsvinnende liten, men så vesentlig på andretrinn at den samlede prosentandelen ble tilnærmet lik resultatene i de kontinentaleuropeiskelandene. Selv om det er klare likheter mellom det norske ogsvenske arbeidsmarkedet, og det er å forvente forholdsvis like resultater iNorge som i Sverige, vitner den internasjonale variasjonen om at det ikke ergitt hvor i prosessen diskrimineringen primært skjer.Foruten de etiske argumentene mot metoden, reiser de etter hvert mangeinternasjonale ILO-prosjektene som har tatt i bruk situasjonstesting 26 en annenviktig innvending: Til tross for at situasjonstesting gir et godt bilde av omfang,så er den mindre egnet for å identifisere variasjonen i diskrimineringensulike former og årsakene til at diskriminering skjer (Rogstad 1996). Denneinnvendingen er viktig fordi man ikke nødvendigvis kan omsette kunnskapom omfang til treffsikre virkemidler, noe rapportene internasjonalt bærer pregav. En slik omsetting fordrer innsikt i hvorfor de som diskriminerer handlerslik de gjør. Derfor ønsker ISF å videreutvikle metoden slik at vi kan fremskaffekunnskap om hvilke diskrimineringsmekanismer som dominerer, ogikke bare gi et anslag på det totale omfanget. Dette er relevant også for denetiske vurderingen av prosjektet: Identifisering av diskrimineringsmekanismenesom gjør seg gjeldende i ansettelsesprosesser på det norske arbeidsmarkedetgjør det enklere å peke på relevante virkemidler, noe som igjen heverforskningens verdi – uten at de etiske betenkelighetene ved metoden øker tilsvarende.———————26. I dag har ni land gjennomført ILO-prosjekter med bruk av situasjonstesting: Spania, Tyskland,Nederland, Belgia, USA, Italia, Frankrike, Sverige og Danmark.