Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

12Fra symptom til årsakMetodeproblemerDet finnes ingen etisk ukontroversielle metoder kan gi oss et mål på omfangetav diskriminering eller kunnskap om diskrimineringens årsaker. Hovedsakligskyldes dette at det er vanskelig å observere diskriminering direkte. Man harderfor støttet sine mistanker om diskrimineringens eksistens på indikatorer –som for eksempel nevnte forskjeller i ledighets- og sysselsettingsrater, kobletsammen med analyser av registerdata, surveyundersøkelser eller ulike formerfor intervjudata (Tronstad og Østby 2005).I sin doktorgradsavhandling trekker Rogstad (2001) frem fire vanlige metoderfor å studere diskriminering: (i) indikatormetoden, der observerbar ulikhettolkes som et utslag av diskriminering, (ii) residualmetoden, der man eliminererflest mulig ikke-diskriminerende forklaringer gjennom regresjonsanalyse,(iii) holdningsstudier, der man intervjuer arbeidsgivere om deres holdningertil og eventuelle fordommer mot å ansette personer med synlig minoritetsbakgrunn,og til slutt (iv) erfaringsstudier, der man får et innblikk i arbeidstakereserfaringer med diskriminering gjennom kvalitative forskningsintervjuer.Selv om flere av metodene kan gi nyttig kunnskap om diskrimineringensmange former i det norske samfunnet, er ingen av dem tilstrekkelige til å gi etmål på diskrimineringens faktiske omfang og dens ulike årsaker. Dette utdypervi i kapittel 3 i denne rapporten, som består av en nyskrevet artikkel omtemaet (Midtbøen og Rogstad 2008). I denne omgang nøyer vi oss med å understrekeat det er et sterkt behov for mer kunnskap om diskrimineringsmekanismer,ikke minst i det norske arbeidslivet.At arbeidslivet fremstår som en særlig viktig arena for avdekking av diskriminering,har flere årsaker. For det første vil eksklusjon fra arbeidsmarkedetmed stor sannsynlighet ha store innvirkninger på enkeltindividers liv, bådeøkonomisk og sosialt. For det andre er det som nevnt et politisk mål i seg selvat så mange som mulig skal ha arbeid, av hensyn til samfunnsøkonomien oggjennom betydningen arbeidsmarkedet har som et ledd i det større integrasjonsprosjektet.For det tredje er det forhold som tyder på at majoriteten avdiskrimineringen i det norske samfunnet er knyttet til arbeidsmarkedet: Enoversikt over diskrimineringssaker som ble brakt inn til det tidligere Sentermot etnisk diskriminering (SMED) 3 i perioden 1999-2005, viser at omkringen tredjedel av klagene handlet om opplevd diskriminering i arbeidslivet(Tronstad og Østby 2005: 27).Arbeidet som ble utført av SMED, og som nå er overtatt av det nye Likestillings-og diskrimineringsombudet (LDO), der diskrimineringens art ogomfang dokumenteres gjennom klager fra enkeltindivider, representerer verdi-———————3. I 2006 ble SMED slått sammen med det tidligere Likestillingsombudet, og ble til det nyeLikestillings- og diskrimineringsombudet.