Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

88Fra symptom til årsakGenerelle holdninger knyttet til innvandrere er også et moment i den sammenheng.I den grad det kan påvises at innvandrere behandles systematiskforskjellig fra nordmenn, vil dette trolig bidra til å endre oppfatningene i samfunnet.Det er også understreket at politisk oppmerksomhet er en av hensiktenemed å gjennomføre metoden (Bovenkerk 1992).I vurderingen av forskningens verdi for samfunnet opp mot etiske hensyntil enkeltmennesket, er ikke argumentet om å avdekke sannhet tilstrekkelig.Det er også relevant å problematisere i hvilken grad forskningen vil gi et bedresamfunn. Med andre ord, hvor nær sammenheng det er mellom kunnskapom fenomenet og handling. I flere bidrag fra medisinsk forskning, er det ennær sammenheng mellom kunnskap og handling. Et eksempel er ungarskelegen Semmelweis, som påviste hvordan legene overførte smitte fra en avdelingav sykehuset til en annen på grunn av dårlig håndvask. Et annet eksempel,som jeg har omtalt tidligere i artikkelen, er Armauer Hansens dokumenteringav at spedalskhet er smittsomt. Felles for begge disse eksemplene er atden nye kunnskapen direkte bidro til å forhindre nye tilfeller av sykdom. Påden måten var denne forskningen med på å legge grunnlaget for et bedre samfunn.Innen samfunnsforskning er sammenhengen mellom kunnskap og hvilke(t)tiltak som skal iverksettes, langt mer kompleks og uklar. Når det gjelder hvilkennytte samfunnet vil ha av å benytte ILOs anbefalte metode er den uklar.Blant annet er det ikke gitt at om en måler omfanget av diskrimineringen isamfunnet, vil en som følge av dette kunne utlede hvilke tiltak som skal iverksettesfor å redusere omfanget. I de fleste tilfeller er verdien av at forskningenfår fram sannhet, av tilstrekkelig verdi i seg selv, selv om forskningen ikkedirekte kan overføres til handlingstiltak.Når avdekkingen av sannhet er forbundet med etiske problemer, slik sommed bruk av ILOs metode, kan det argumenteres for at de etiske kostnadeneforbundet med forskningen må tas med i vurderingen av den samme forskningensverdi. På bakgrunn av dette syn, kan verdien av ILOs metode synesusikker. På den ene siden er det avgjørende at metoden vil kunne avdekkeomfanget av et viktig aspekt ved dagens samfunn. Dette vil trolig kunne habetydning både for å iverksette mulige tiltak, men også for de mer generelleholdningene i samfunnet. Hvor betydningsfulle disse resultatene vil være, erpå den andre siden uklart. Det kan argumenteres for at det foreligger tilstrekkeligkunnskap om at det skjer diskriminering i samfunnet, slik at man hellerbør fokusere direkte på årsakene til fenomenet. Spørsmålet er da i hvilkengrad bruk av ILOs anbefalte metode er nødvendig.Et helt annet moment er hvilken betydning bruk av en slik metode, sommange vil oppfatte som etisk illegitim, vil ha for forskersamfunnet mer generelt.Når det avdekkes at forskningen «lurer» forskningspersonene, kan resultatetvære en «boomerangeffekt». Med det menes at feltet blir «lukket» forforskningen i framtiden, blant annet ved at arbeidsgivere, men også andre, blir