Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsoversikt 33mer omfattende trinn enn om en søker utelukkende vil forhøre seg om en stillingfremdeles er ledig. Den svenske rapporten inkluderer ingen refleksjonerover at forskjellig bruk av metoden kan medføre et dårligere sammenligningsgrunnlag.Veien mot den svenske studienBåde likheter og forskjeller i operasjonalisering og resultater mellom de ulikeILO-prosjektene er relevante for gjennomføringen av en eventuell norsk studieav etnisk diskriminering i ansettelsesprosesser i arbeidslivet. Den svenskestudien har imidlertid også en særegen forhistorie som kan bidra til å løftefrem interessante trekk ved situasjonstesting som metode, og som peker påmomenter som må med i en grundig vurdering av et lignende prosjekt i Norge.Da ILO iverksatte prosjektet Combating discrimination against migrantworkers and ethnic minorities in the world of work i 1992, var Sverige tiltenktrollen som ett av elleve land der en studie med bruk av situasjonstesting skullegjennomføres. Både Åke Sander ved Universitetet i Gøteborg og Maritta Soininenfra Stockholm Universitet, sendte derfor søknader om deltakelse i ILOprosjektettil det Socialvetenskapelege forskningsrådet i 1993. Søknadene blevidere behandlet av en forskningsetisk komité – som konkluderte med at situasjonstestingvar forskningsetisk uakseptabelt. Begge søknadene ble derforavvist av det svenske forskningsrådet (se Banton 1997) og Sverige fikk dermedikke muligheten til å delta i ILOs komparative forskningsprosjekt – i denomgangen.Fra og med slutten av 1990-tallet skjedde det imidlertid en gradvis endringi svenske myndigheters oppmerksomhet knyttet til diskrimineringsproblemet.I kapittel 1 har vi allerede nevnt den integrasjonspolitiske maktutredningen,som hadde rasisme og diskriminering i det svenske samfunnet som hovedfokus.I 2004 inviterte det svenske Integrationsverket til en workshop som skullediskutere mulighetene for å bruke situasjonstesting i en studie av diskrimineringpå det svenske arbeidsmarkedet. Notatet fra denne workshopen (Integrationsverket2004) bærer preg av en vilje blant deltakerne til å gjennomføreen slik studie, men samtidig en skepsis til om det svenske forskningsrådetville endre sitt synspunkt. Andre organer, som Integrationsverket, ble derfornevnt som mulige finansieringskilder.Den svenske studien som er referert til ovenfor (Attström 2007), ble aldriprøvd for en forskningsetisk komité og ble heller ikke finansiert av det svenskeforskningsrådet. Studien er gjennomført av konsulentselskapet Rambøll, påoppdrag fra Integrationsverket, som finansierte studien på vegne av svenskemyndigheter. At man i Sverige valgte å gå utenom en forskningsetisk vurde-