Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Hvordan unngå at det beste blir det godes fiende? Noen refleksjoner etter uttalelsen fra NESH 69Det kan innvendes at vi her kunne lagt opp til en tradisjonell kvalitativstudie av arbeidsgiveres ansettelsesprosesser. Og det er selvsagt en nærliggendemulighet. Tidligere forskning har vist at denne typen studier kan bidramed vesentlige innsikter.Samtidig er styrken ved det foreslåtte designet at faktisk praksis og årsaksforholdkobles. På den måten kan vi få svar på hvorfor arbeidsgivere handletslik eller slik i en konkret situasjon, ikke hvordan de tror de ville ha handletdersom de hypotetisk sett skulle ha ansatt noen. Dette vil i stor grad være etspørsmål om holdninger, mens man med situasjonstesting får undersøkt defaktiske handlingene, og ikke minst hvordan de som handlet resonerte, hva dela vekt på og hvorfor.Hvilken kunnskap skal intervjuene bringe?De kvalitative intervjuene vil kunne gi unik informasjon om hvordan arbeidsgivernefaktisk resonnerer, hvilke forhold de legger vekt på i ansettelsene ogikke minst hvor bevisste de er i ansettelsene. Erfaringene fra tidligere forskning(f. eks Rogstad 2001) er at mange arbeidsgivere i stor grad ansetter pårutine. Mange benytter gamle utlysninger, og ofte reflekteres det lite overhvilken kompetanse som er nødvendig i en konkret stilling.En studie av ansettelsesprosesser og forskjellsbehandling vil kunne gi unikinnsikt i hvordan arbeidsgivere resonnerer når de foretar ansettelser. Mangehevder for eksempel at arbeidsgivere er usikre og redde for å ta risiko, og atdette rammer arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn. Usikkerhet og risiko erimidlertid svært vide kategorier. Hva konkret er det som avgjør om en personlykkes eller ikke? Hvilke betingelser er det som må være tilstede og hvilkeforhold er det som gjøres relevante? Her foreligger det påfallende lite eksaktkunnskap. Mange hevder for eksempel at norskkompetanse er et avgjørendehinder for mange med minoritetsbakgrunn. Samtidig viser kvantitative studierat det er liten sammenheng mellom språkferdigheter og integrasjon på arbeidsmarkedet.Dette er således også et eksempel på en black-box hvor det erbehov for mer kunnskap om hvilke mekanismer som faktisk er virksomme.Ny krenkelseNESH påpeker at den kvalitative delen av prosjektet kan bli oppfattet som enny krenkelse av informantene. Dette er en viktig innvending. Det vil væreubehagelig for informantene å oppleve at man er kontrollert uten at man vissteom dette. Og trolig vil noen oppfatte intervjuene som en ny krenkelse.