Hele publikationen i printervenligt format - Ministeriet for Børn ...

datamaskin i huset eller av å surfe på internett.
Mulighetene i ny teknologi er store, men overtroen
bør bekjempes.
Betydningen av faglighet er også stor når det gjelder
forholdet til TV og andre massemedier. tilgangen
på informasjon, opplysning, nyheter osv.
er enorm. Men ut av flimmeret av bilder, fakta
og meninger skal man trekke ut det som kan
være viktig og man må lære å være kritisk til det
som ikke er holdbart. Slike kompetanser krever
ordnende kategorier. Min påstand er at fagligheten
er viktigere i dagens medievirkelighet enn
den noen gang har vært.
Massemedia, IKT og internett har skapt en ny
kontekst for fagene og deres innhold. Fagenes
innholdsmessige sider blir ikke mindre viktige,
men kanskje trengs det en grundig nytenkning
når det gjelder hvilke kompetanser og hvilken
faglighet som er viktig og hva man kan hoppe
over eller utelate.
Naturfag - mange fag
Jeg har til nå omtalt naturvitenskap i en nokså
løs og allmenn forstand. Men naturvitenskapen
består av en mosaikk av ulike fagdisipliner. Det
er faktisk ikke helt enkelt å si hva som eventuelt
utgjør det som er felles for disse fagene, og som
medfører at vi kan bruke en bestemt term som
samlebetegnelse for dem. (Er det begrepene og
teoriene som er felles for naturvitenskapene, er
det en felles metode, er det et felles 'tros'-grunnlag
eller en felles 'ideologi'. Utgjør fellesskapet de
'objekter' man studerer, eller …?) Denne diskusjonen
følger jeg ikke opp her, men den er viktig,
og selv filosofene strides om fruktbarheten av en
slik felles term. Men noen poeng kan man trekke
frem:
Vitenskapsfagene er menneskelige konstruksjoner,
de er ikke diktert av naturen i seg selv. De har
oppstått i bestemte historiske sammenhenger ut
fra bestemte hensyn. Hensynet til kunnskapens
vekst og utvikling er bare ett av flere slike hensyn.
Slike hensyn har ligget bak utviklingen av
universitetenes faggrenser. Like viktig er det at
fagenes grenser endres over tid, og at det som en
gang fortonet seg som en hensiktsmessig organisering
kan bli en hindring. Men vitenskapsfagene
er ikke bare en organisering av kunnskap og
forskning, det er også en organisering av mennesker.
Det betyr blant annet identitet og lojalitet.
Man kan si "Jeg er fysiker". Identiteten opprettholdes
på mange måter, ofte gjennom organisasjoner
og faglige interessefellesskap. Og rent uformelt
styrkes identiteten via forestillinger om
hvordan man skiller seg fra andre. Kjemikere har
vitser og fortellinger om fysikere. Og omvendt.
Akkurat som nordmenn har svenske-vitser. Jeg
antar at fenomenet er kjent også i Danmark.
Faggrenser er menneskers konstruksjoner. Nye fag
oppstår og vokser, andre stagnerer. Hvis man ser i
107