Hele publikationen i printervenligt format - Ministeriet for Børn ...

Aksepten av at naturvitenskap i dag er en del av
samfunnets kulturelle og politiske liv åpner for
mange endringstendenser. Jeg har nevnt at det
legges større vekt STS-perspektiver. Det betyr i
praksis at det gis rom for å behandle naturvitenskapen
i en bredere historisk, filosofisk, sosial og
til dels politisk sammenheng.
To motsatte tendenser: Uniformering og
diversifisering?
Vår tid er preget av internasjonalisering og globalisering.
For naturfagenes del har dette ført til
en livlig debatt, der det lokale og kontekstuelle
settes i kontrast til det globale og universelle.
Man kan spore to helt motsatte tendenser.
På den ene side har det internasjonale og til dels
tverrkulturelle perspektivet ført til en større forståelse
for at skole og kunnskap må tilpasses ulike
kulturer og miljøer. I lang tid har for eksempel
tidligere kolonimakter eksportert sine læreplaner,
bøker og eksamener til sine interesseområder.
Den tidligere synlige og fysiske imperialismen er
erstattet med en form for kultur-imperialisme og
intellektuell dominans. Når lærebøker i naturfagene
er så like over hele verden, er ikke dette bare
en indikasjon på at naturvitenskapen er universell,
det er også en manifestasjon av hvem som
har makt til å definere sin virkelighetsoppfatning
som den riktige. I dag arbeides det med å lage
læreplaner som motvirker denne historiske arven
og som henter sitt innhold og sin mening fra det
som har betydning i de enkelte kulturer. Lokal
tilpasning er en klar tendens, ikke bare internasjonalt,
men også innen det enkelte land. For
man har i større grad at elever faktisk er ulike, at
de har ulike erfaringer, ulike interesser og ulike
planer med sine liv.
En bestemt form for kritikk er også knyttet til
den faktum at piker og kvinner er marginalisert i
naturvitenskapen. Her forskes det på de bakenforliggende
årsakene fra en rekke ulike perspektiver,
og det finnes en rekke internasjonale organisasjoner
som arbeider med problemstillingen.
GASAT (Gender And Science And Technology)
er en slik internasjonal sammenslutning, og den
10. internasjonale GASAT- konferansen skal holdes
i Danmark i juli 2001.
Det er satt i gang en rekke tiltak for å endre situasjonen,
altså å øke kvinners deltakelse innen
naturvitenskap og teknologi. Slike tiltak varierer
fra rene rekrutteringskampanjer til mer fundamentale
forsøk på å forandre både det faglige
innhold og de pedagogiske metodene som brukes
i undervisningen. De utviklingstrekk som jeg
trakk fram i det forrige avsnittet, har ofte også
kjønnsperspektiv, da det ofte har vist seg at det er
pikene som reagerer mest negativt på at skolens
naturfag har vært så isolert fra menneskelige verdier
og samfunnsmessige sammenhenger.
Kjønnsperspektivet i naturfagene er i seg selv en
stor og viktig sak, som det er umulig å behandle i
111