Hele publikationen i printervenligt format - Ministeriet for Børn ...

More documents

Recommendations

Info

Naturfag for en ny tid? Noen tanker om naturfag og faglighet af Svein Sjøberg, professor ved Universitetet i Oslo Bakgrunnskulissen Det er i dag mange som er bekymret for naturfagenes 'skjebne' i skole og utdanning. Det finnes store variasjoner fra land til land, men i de rike industrilandene er det en del felles trekk. La meg male raskt, og med bred pensel: Vi har en situasjon der mange elever velger seg vekk fra skolens naturfag, spesielt de 'harde', de med mye matematikk og mange abstraksjoner. Bortvalget brer seg oppover i utdanningssystemet, det er svikt i rekrutteringen både i teknologiske og naturvitenskapelige studier. Det lave antall nye kandidater merkes i økende grad både i næringsliv, forskning og i skoleverket. Den store ulikheten mellom de to kjønns valg gir også grunn til bekymring, spesielt i våre nordiske land. Der er vi kjent for å være 'verdensmestere innen likestilling', men få steder har så lav (og synkende!) andel kvinner innen naturvitenskap og teknologi. Utviklingen gir grunn til bekymring, spesielt i en tid da naturvitenskap og teknologi i økende grad preger våre liv både i arbeid, i det daglige liv og i samfunnsmessige og politiske sammenhenger. Bekymringen har to ulike sider: For det første en bekymring knyttet til rekruttering og kvalifisering til det framtidige arbeidsliv. For det andre en bekymring for at mange ikke forstår (og derved ikke kan påvirke) den virkelighet de lever i. Resultatet kan bli personlig fremmedgjøring og apati, manglende mulighet for å påvirke og delta i viktige beslutninger. Her dreier det seg problemer som er sentrale i et demokratisk samfunn. Vi ser i dag tendenser til flukt og apati, og vi ser at lettvinte og til tider okkulte 'alternativer' får mange tilhengere. Markedet er stort for de som selger helse, frelse og enkle løsninger på vanskelige spørsmål. Årsakene? En slik bakgrunnskulisse må selvsagt både nyanseres og utdypes. Den må også modifiseres og tilpas- Tankerne i dette notatet blir fremført på noe usyematisk og overflatisk måte, og uten henvisninger til kilder og annen litteratur. Andre steder har jeg utdypet disse synspunkterne og forankret dem både forskning og praktiske eksempler. Noe av dette er lagt ut på min hjemmeside: http://www.uio.no/~sveinsj/, og mye er behandlet i min bok ”Naturfag som allmenndannelse - en kritisk fagdidaktikk” (Oslo, AdNotam Gyldendal 1999). Det er også gitt ut en svensk utgave av denne boken: ”Naturvetenskap som allmänbildning: En kritisk ämnesdidaktik” (Lund, Studentlitteratur, 2000) 97
98 ses de enkelte land, selv om det finnes slående felles trekk blant rike industrinasjoner. Videre er det viktig at man leter etter årsaker til en slik utvikling. Først på et slikt grunnlag kan man søke etter løsninger og foreslå tiltak for eventuelt å møte utfordringene. Jeg har andre steder prøvd å gi noen bidrag til en slik diskusjon. La meg helt overflatisk summere noen synspunkter. 1. Naturvitenskapens og teknologiens tidligere 'helte-status' har bleknet. De oppfattes ikke lenger som en løsere av problemer, men som en skapere av problemer. Naturvitenskapen oppfattes ikke lenger som en anti-autoritær kjetter og opprører, men som en lojal tjener for det bestående samfunn. Dagens opprører velger andre fag. 2. Naturvitenskap, teknologi og en teknokratisk fornuft er fremtredende trekk i dagens samfunn, noe mange reagerer negativt på. De misliker også naturvitenskapens overmot og det de oppfatter som alt for omfattende ambisjoner: Biologene tar en nesten guddommelig rolle når tukler med våre gener og menneskelivets innerste hemmeligheter, fysikerne vil lage en "Theory of Everything", og de leter etter "The God Particle". Mange reagerer negativt på det de oppfatter som forsøk på verdsliggjøre, forklare og manipulere alle livets sider. De søker heller mot det mystiske og uforklarlige. 3. Naturvitenskapens verdier og idealer oppfattes av mange som harde og lite humane. Med sin vekt på upersonlig søken etter abstrakte, universelle og objektive teorier gis det liten plass for moral, medfølelse og menneskelige verdier. Mange elever gir uttrykk for at de tror personene som arbeider med naturvitenskap også har tilsvarende karaktertrekk. Naturviterne oppleves altså som kalde, lukkede og autoritære. Nesten ingen elever tror at forskerne er til hjelp for samfunnet eller andre mennesker. Elever som står for andre verdier vil lettere velge andre fag. 4. Naturvitenskap kunnskap er ofte abstrakt og i strid med 'sunn fornuft'. Den er av og til vanskelig tilgjengelig, og den krever konsentrasjon og hardt arbeid. Dagens unge tiltrekkes ikke av slike sider. Forsakelse og hardt arbeid er ikke dagens mote. I dagens mediesamfunn skifter man kanal hvis man kjeder seg i mer enn fem sekunder. 5. Mange andre studier og yrker fortoner seg som mer lokkende, mer glamorøse og interessante enn naturfagene. Andre fag gir også ofte større økonomisk gevinst. Dagens unge vil ofte ha tidsriktige interesser, helst ikke arbeide for hardt, men gjerne tjene mange penger. Børsmeklere, advokater og økonomer tjener gode penger uten at sviktende fysikk-kunnskaper holder dem tilbake. Også journalister og mediefolk er i vinden, og popstjerner, rappere og forballsparkere vasser i penger og popularitet.. Selv om få kan bli som dem, produserer slike karrierer forbilder, idealer
Page 1 and 2:
Uddannelsesredegørelse 2000 har fo
Page 3 and 4:
2 Indholdsfortegnelse Forord 5 Indl
Page 6 and 7:
Forord Faglighed er temaet for åre
Page 8:
står overfor. Og jeg synes selv, a
Page 11 and 12:
10 Uddannelsessystemet skal sikre,
Page 14 and 15:
Kapitel 1 Nye udfordringer til fagl
Page 16 and 17:
støvede forskningsbiblioteker er b
Page 18 and 19:
med faglige elementer hentet fra fa
Page 20 and 21:
Ligeledes er et fag betegnelsen for
Page 22 and 23:
forhold til den helhed, som det bid
Page 24 and 25:
den individuelle, faglige læreproc
Page 28 and 29:
Kapitel 2 Faglighed i videnssamfund
Page 30 and 31:
Samtidig vil det fremgå, at vi i d
Page 32 and 33:
Artes Liberales og realfag Ser man
Page 34 and 35:
flere og flere professionsorientere
Page 36 and 37:
som en løsningsmulighed: Fagene by
Page 38 and 39:
uanede muligheder som undervisnings
Page 40 and 41:
stridig, ikke mindst i forhold til
Page 42 and 43:
De er særdeles situationsbestemte.
Page 46 and 47:
Kapitel 3 Det danske uddannelsessys
Page 48 and 49: grænser. Ud over at skulle kunne l
Page 50 and 51: af det institutionelle liv. Man læ
Page 52 and 53: I international sammenhæng er der
Page 54 and 55: Sammenfattende kan man sige, at ten
Page 56 and 57: Det kan betragtes som en klassisk k
Page 58 and 59: søgelser, nationalt og internation
Page 60: seres nogle strategiske indfaldsvin
Page 63 and 64: 4. Faglighed i de videregående udd
Page 65 and 66: 64 ønsker hverken at være bundet
Page 67 and 68: 66 selv møder dem i deres job - dy
Page 69 and 70: 68 valgdel at målrette uddannelser
Page 71 and 72: 70 lede MVU-lærerkorps på en inst
Page 73 and 74: 72 en skoleembedseksamen og til at
Page 75 and 76: 74 forstås? Begrebet anvendes i de
Page 77 and 78: 76 gang med alle mulige specialomr
Page 79 and 80: 78 de lange videregående uddannels
Page 81 and 82: 80 angår, på John Dewey, og hvad
Page 84 and 85: Bilag
Page 86 and 87: uddannelsessystemet, fordi man kun
Page 88 and 89: uddannelser tidligere ville være b
Page 90 and 91: meningsfuldt og givende for den enk
Page 92 and 93: på en anden måde, end det er blev
Page 94 and 95: gående uddannelser. Det gælder f
Page 96 and 97: vil de fleste også gerne være god
Page 100 and 101: og drømmer. I en slik konkurranse
Page 102 and 103: vitenskap som 'bokholderi' kan få
Page 104 and 105: teorier som er stabile over tid. De
Page 106 and 107: nelle ved at folk fortsetter å rø
Page 108 and 109: datamaskin i huset eller av å surf
Page 110 and 111: Rent organisatorisk innebærer utvi
Page 112 and 113: Aksepten av at naturvitenskap i dag
Page 114 and 115: lingen et resultat av generelle sam
Page 116 and 117: Naturfagene har til alle tider vær
Page 118 and 119: Om fag og faglighed i sygeplejerske
Page 120 and 121: kompetencer, som er brede, fleksibl
Page 122 and 123: Faglighed i læreruddannelsen - læ
Page 124 and 125: med fordel kunne placeres i en fæl
Page 126 and 127: Ethvert skolefag har også et kultu
Page 128 and 129: Studiestartskrav til en moderne ing
Page 130 and 131: lemstillinger og projektgrupper med
Page 132 and 133: oversættelsestradition, hvor 'teks
Page 134 and 135: Nogle betragtninger om begrebet 'ke
Page 136 and 137: 'kerne' rejse kanondebatten, og der
Page 138 and 139: menspil, og brugen af grammatik, or
Page 140 and 141: efterspørgslen snarere på general
Page 142 and 143: Kernefagligheder breder sig sålede
Page 144 and 145: grundlag og bliver derved også erf
Page 146 and 147: en sådan aktivisme er der ingen mo
Page 148 and 149:
jeg vende tilbage til. Det findes b
Page 150 and 151:
der især i grundskolen gør det na
Page 152 and 153:
mere spinkel. Siden 1970’erne har
Page 154 and 155:
Heri ligger også en mulighed for a
Page 156 and 157:
dialog med det anderledes i tid og
Page 159 and 160:
Summary in English 158 The topic of
Page 161 and 162:
160 tional humanities areas. The ab
Page 163:
162
show all

Hele publikationen i printervenligt format - Ministeriet for Børn ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?