Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 99sendt selvangivelsen på papir, og i stedet få et varselom at selvangivelsen er tilgjengelig elektronisk.Før en slik løsning kan komme på plass, må skatteetatensikres tilgang til oppdatert e-postadresse forvarsling om selvangivelsen, og det må etableres enløsning hvor skattyter kan samtykke i at selvangivelsenkun distribueres elektronisk. Jeg kan opplyse aten arbeidsgruppe i Skattedirektoratet ser på innholdeti folkeregisteret, herunder om det skal registreres e-postadresse og mobiltelefonnummer for alle skattyteresom ønsker det. Etaten er også i ferd med å anskaffeet system som skal gjøre det enkelt å varsleskattyter elektronisk, i form av e-post eller SMS.Jeg er opptatt av at skattyterne tilbys brukertilpassedeog effektive løsninger for distribusjon avselvangivelser og skatteoppgjør. Samtidig er det viktigat hensynet til taushetsplikt og datasikkerhet ivaretas.En slik løsning vil derfor ikke kunne være påplass ved utsendelsen av selvangivelsen for inntektsåret2007.SPØRSMÅL NR. 993Innlevert 2. mai 2007 av stortingsrepresentant Vigdis GiltunBesvart 11. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Den siste tiden har vi kunnet lese i SA om enung kvinnes fortvilede kamp for å få satt inn en såkaltPEG-knapp for å kunne motta livsviktig næring. Hunhar ikke anoreksi, men blir kun tilbudt behandlingsom om hun hadde det.Vil statsråden sørge for at kvinnen snarest får denhjelpen hun må ha, og at hennes ønske og de fagligeanbefalingene fra fastlege og psykolog blir hensyntattog vektlagt ved en ny helhetlig vurdering ved sykehuset?»BEGRUNNELSE:Etter 8 år med faglig hjelp fra helsevesenet erkvinnen kanskje mer syk enn noen gang, og det somer forsøkt frem til i dag har ikke fungert tilfredsstillende.Psykologen er helt klar på at diagnosen ikke harnoe med anoreksi å gjøre. Den 20 år gamle kvinnenhar ikke et forvrengt bilde av seg selv, hun blomstrernår vekten øker, og hun ønsker selv å spise for å leggepå seg, men klarer det ikke da hun føler hun blirkvalt. Psykologen sier: "Pasienten har store problemermed å få i seg ernæringsrik mat som følge avspesifikk fobi (noe utredning gjenstår). "Han sierogså at man ikke har holdepunkter for hypotese omuhensiktsmessig psykososial utvikling som følge avPEG-innsettelse, snarere tvert om. Han sier også atpasienten får kvelningsfornemmelse ved en nesesonde,og han er helt klar på at hun ikke lider av anoreksi.Fastlegen mener at pasientens ønske om PEG-sondevil løse en del av problemene hun sliter med, og i allefall ivareta at hun får en tilfredsstillende ernæringssituasjon."Han har sendt 3 henvendelser til sykehuset,og mener at det ikke er noe annet realistisk alternativ.Sykehuset har foreløpig ikke imøtekommet anbefalingenefra psykologen og fastlegen og det sterkeønske pasienten selv har om å forsøke PEG-sonde.Det ble blant annet begrunnet med at PEG-sondekunne være risikofylt når pasientens allmenntilstander dårlig, men dette har senere blitt avkreftet. Hun harnå fått tilbud om for en 3 ukers utredning, med spisetreningpå RASP den 7. mai. Hvis hun fremdeles ikkeklarer å spise, vil det bli satt inn nesesonde, noe hunselv opplever som en trussel. Fortsatt får denne pasientenkun tilbud om en behandlingsform for anorektikere,noe hun prøvde for 8 år siden, men som ikkefungerte for henne. Jeg kjenner til at Helsetilsynetser på saken som en rettighetsklage, men saken erikke ferdigbehandlet. Denne saken kan ta tid hvisman skal vente på at alle byråkratiske avgjørelser blirfattet. Hva skjer med pasienten i mellomtiden? Detteer en akuttsak som ikke kan vente. I dag har den ungekvinnen en BMI på 12, og hun har ikke lenger kreftertil å gå fra senga og inn i stua. (hun krabber). Hun eieroverhodet ikke muskler i kroppen. Dette bør si noeom alvoret i saken. Hun er sterkt svekket, og må fåhjelp slik at hun får tilbake fysisk styrke og vekt førman kan forvente resultater av den psykologiske delenav behandlingen.Sykehuset har lov til å benytte sondemating somtvang ved livreddende behandling, men tvang måkun benyttes i de tilfeller hvor det ikke finnes annenutvei, og alt annet er forsøkt. Den 28. februar 2003møtte pasienten frivillig opp med sin far på sykehusetfor å få satt inn en PEG-knapp, men en annen lege avgjordeat det mot hennes vilje isteden ble satt inn ne-