Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 111tjeneste. Slike marginalbetraktninger er interessante inoen sammenhenger, bl.a. for å se på hvordan skatterog avgifter kan skape tilpasningsmotiver eller påvirkemotivene til å arbeide, ev. kjøpe en tjeneste framforå utføre den selv. Det gir imidlertid ikke noe bildepå skatte- og avgiftsbelastningen for den enkelte ellertotalt.Dersom en ønsker å se på skatte- og avgiftsbelastningenog hvordan den fordeler seg mellom ulikegrupper, må en for det første ta utgangspunkt i gjennomsnittsskattenpå arbeidsinntekten. I et progressivtinntektsskattesystem som vi har i Norge, vil gjennomsnittsskattenvære lavere enn marginalskatten.For det andre må en ta utgangspunkt i et representativtforbruksmønster for den aktuelle gruppen, og beregneen gjennomsnittlig avgiftsbelastning ut fra det.Effektiv merverdiavgiftssats for husholdningers konsumvil for eksempel være betydelig lavere enn 25pst., både fordi enkelte varer og tjenester har laveresats og er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. I tillegg erdet svært mye av konsumet som ikke er ilagt særavgifter,slik at en effektiv særavgiftssats basert på engjennomsnittsbetraktning av samlet konsum vil værebetydelig lavere enn særavgiften på enkeltvarer.Skatteteorien gir en metode for å beregne effektivemarginalskatter, også inkludert avgifter. Nedenforgjøres det kort rede for denne metoden. Deretter viseseksempler på beregninger for enkelte av varegruppenenevnt i spørsmålet. Metoden er basert på brutto arbeidskraftkostnader,og alle beregningene inkludererderfor arbeidsgiveravgift.Inntektsskatt på arbeidstakerens hånd og arbeidsgiveravgiftskaper en "kile" mellom det arbeidsgivermå betale for arbeidskraften, og det arbeidstakerensitter igjen med i lønn etter skatt. Arbeidskraftkostnadener brutto lønn pluss arbeidsgiveravgift. På densiste kronen arbeidstaker tjener, vil han eller hun påsin side sitte igjen med brutto lønn fratrukket marginalskatten.Den effektive marginalskattesatsen er differansenmellom bedriftens brutto arbeidskraftskostnadog arbeidstakerens nettolønn, regnet som andelav bedriftens brutto arbeidskraftskostnad.Med dagens satser er marginalskatten på arbeidstakerenshånd 47,8 pst. for lønn som ilegges toppskatti trinn 2 (trygdeavgift 7,8 pst. + skatt på alminneliginntekt 28 pst. + toppskatt 12 pst.). Dersomhøyeste sats for arbeidsgiveravgift (14,1 pst.) leggestil grunn, blir den høyeste effektive marginalskattesatsen54,3 pst. Den effektive marginalskattesatsen itrinn 1 i toppskatten er 51,6 pst., mens den er 43,7 pst.for lønn under toppskattegrensen (men over inntektsnivåethvor minstefradraget utnyttes fullt ut).Arbeidskraften skattlegges også indirekte gjennomvareskatter som særavgifter og merverdiavgift.Det er mulig å beregne teoretiske effektive marginalskattersom inkluderer avgifter på varer og tjenester.Det legges da til grunn at bedriften på marginen selgervaren/tjenesten for en pris som akkurat dekker desamlede kostnadene, inkludert arbeidsgiveravgift ogproduktavgifter. Den effektive marginalskatten gir idette tilfellet uttrykk for hvor mye som betales i samledeskatter og avgifter som andel av den marginalemarkedsprisen på varen, dersom den sist opptjentekronen benyttes til å kjøpe varen. For varer som ileggesmerverdiavgift med en fast prosentsats, kan dennemetoden benyttes direkte. Den effektive marginalskattenpå matvarer med en merverdiavgiftssats på14 pst., vil for eksempel være i overkant av 50 pst.dersom konsumenten ikke er i toppskatteposisjon,mens den vil være nærmere 58 pst. med trinn 1 i toppskattenog nærmere 60 pst. med trinn 2.Særavgifter beregnes imidlertid som regel ettermengde/innhold, for eksempel alkoholinnhold (alkoholavgifter).Avgift som andel av utsalgspris vil derforvariere med vareverdi. Eksempelvis utgjør særavgiftenen lavere andel av dyr enn av billig vin. Dettegjør det vanskelig å beregne effektive marginalskattersom inkluderer særavgifter. Departementet harimidlertid anslått særavgiftens andel av utsalgsprisenfor enkelte varegrupper, med utgangspunkt i gjennomsnittligepriser m.m.Med disse forutsetningene er det mulig å beregnesamlede marginale skatter og avgifter, inkl. særavgifter,som andel av markedspris for et utvalg av varegruppenesom nevnes i spørsmålet. Anslagene er presenterti tabellen nedenfor. Det gjøres oppmerksompå at anslagene er basert på strenge teoretiske forutsetninger.