Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 107sendt på bred høring blant berørte parter 13. mars i år.Frist for å avgi kommentarer til konsekvensvurderingener satt til 15. september.Etter samråd med Meldal kommune tar SFT siktepå å gjennomføre et åpent møte om saken. Det vil idenne sammenheng også foretas en befaring i gruveområdet.På bakgrunn av de vurderinger som fremkommeri konsekvensvurderingen og kommentarer til dennevil SFT vurdere eventuelle tiltak som bør iverksettesi tilknytning til gruveområdet på Løkken.SPØRSMÅL NR. 1001Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Inger S. EngerBesvart 11. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Norge skal presentere kandidater til UNESCOsverdensarvliste til sommeren. "Villreinfangst somverdensarv" er sterkt faglig anbefalt både nasjonaltog internasjonalt og tilfredsstiller UNESCOs krav.Initiativet til å få villreinfangsten og villreinen påverdensarvlista, vil representere noe nytt i UNESCOsammenheng.Lista er til nå prega av byer, katedralerog ulike bygninger.Hva vil statsråden bidra med for at "Villreinfangstsom verdensarv" blir UNESCO-nominert?»BEGRUNNELSE:Mennesket har i den desidert lengste delen av historiavært jegere, sankere og fangstfolk, likevel erdenne tematikken nærmest fraværende på nåværendeUNESCOs verdensarvliste. Her har Norge en unikmulighet til å bidra på en konstruktiv og god måte iarbeidet med å skape ei mer troverdig og balansertverdensarvliste.Historia viser at fangstanlegg for store pattedyrgenerelt er et globalt fenomen, mens jakt på villreiner et sirkumpolart fenomen med en utbredelse sørovertil Syd-Frankrike/Nord-Spania. De arkeologiskekildene viser at utnyttelsen av villreinen har stått ien særstilling. Dette både når det gjelder omfang ogtidsdybde. Utnyttelsen av villreinen som jaktbart vilthar ei 30 til 40 000 år lang historie. De fleste steder iverden er imidlertid nå enten villreinen og/eller sporaetter fangsten borte. De tre nasjonalparkene Dovrefjell,Sunndalsfjella, Rondane og Reinheimen representereri så måte et unikt kulturlandskap, hvor bådekulturminner knyttet til flere tusen års jakt- ogfangstutøvelse og en særegen villreinstamme fremdelesfinnes. Sammenlignet med andre steder har disseområdene både en større variasjon i typer og ensvært stor tetthet av fangstanlegg. I tillegg til å væreet betydningsfullt historisk vitnemål, er dette også etlevende kulturlandskap. Her drives hver høst fremdelesen aktiv jaktutøvelse.UNESCO mener miljø- og kulturvern best kansikres gjennom kunnskap. I dagens miljøvernarbeidmå det være sentralt å formidle menneskets avhengighetav naturen. Gjennom områdets store og verdifullenaturområder, ispedd mange, men forsiktigespor etter tidligere generasjoners ressursutnyttelse, erdisse tre nasjonalparkene svært godt egnet til dette.Alle de involverte kommunene i Oppland har storeverneområder innenfor sine grenser. Innbyggernei området er stolte av den naturen de er omgitt av ogden historien de føler seg som en del av. En UNES-CO-nominasjon vil bidra til å bevare denne stolthetenog derigjennom sikre det betydningsfulle vernet enøkt lokal aksept. Både fylkesmannen, fylkeskommunenog kommunene har gitt sin tilslutning til arbeidetmed å få etablert verdensarvområdet.Prosjektet har i sitt arbeid knyttet til seg en storfagekspertise, dette gjelder både på natur- og kultursiden.Det faglige grunnlagsarbeidet har høstet bådenasjonal og internasjonal anerkjennelse.Det er kjent at Riksantikvaren har innvendt at ennominasjon av villreinfangsten bør skje som et ledd iarbeidet med å få nominert tilsvarende fangstanleggfor andre typer pattedyr, primært i den 3. verden. Dettebør imidlertid ikke være til hinder for at villreinfangsteninnlemmes på Norges tentative liste nå.Tvert imot vil en slik innlemmelse være en forutsetningfor en eventuell framtidig serienominasjon.Norge er et av de land i verden med best kompetansepå arkeologiske levninger etter anlegg knyttet til jaktog fangst. Det vil derfor være store fordeler av å kunneutnytte den kompetanse prosjektet har knyttet tilseg/opparbeidet også i videreføringen av et slikt internasjonaltprosjekt.