Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 23tid er mulighet for samtale med helsesøster. Da slippervi at det blir en høy terskel for å oppsøke tjenesten.For å få til en satsing kan man alltids bevilge merpenger til kommunene og håpe at det gir resultater.Jeg tror imidlertid det trengs en mer målrettet satsingenn som så. I dag er det kommunene som har ansvaretfor skolehelsetjenesten i de videregående skolene.Og kvaliteten blir derfor varierende med store geografiskeforskjeller. Jeg oppfatter at tjenesten i dagfaller mellom to stoler, og at ingen tar tilstrekkeligansvar.Jeg tror det er viktig å bygge opp et godt fagligmiljø på regionalt nivå. Samtidig må det bevilges etbetydelig større beløp til denne satsingen. Ved å gifylkeskommunen/de nye regionene ansvaret for skolehelsetjenesteni de videregående skolene kan manskape et bedre fagmiljø og legge til rette for et bedretilbud.Svar:Skolehelsetjenesten er en del av kommunensoppgaver etter lov av 19. november 1982 om helsetjenesteri kommunene og i forskrift av 3. april 2003om kommunens helsefremmende og forebyggendearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og eret tilbud til barn og unge 0-20 år og til gravide omsvangerskapskontroll ved helsestasjonen.Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fremmepsykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessigeforhold og forebygge sykdommer og skader.Tilbudet til barn og ungdom omfatter helseundersøkelser,vaksinering, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhetog forebyggende psykososialt arbeid.Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har særligoppmerksomhet rettet mot barn og ungdom medspesielle behov og sårbare og utsatte grupper. Sentraletemaer i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhetener blant annet barseltid, amming,kosthold, tannhelse, bevegelsesutvikling, språkutvikling,fysisk aktivitet, tobakks- og rusforebygging,ulykkesforebygging, smittevern, seksualitet og prevensjon.Det er kommunens ansvar å organisere helsestasjonsvirksomhetog helsetjeneste i skoler. Helsestasjonfor ungdom kan ses som en utvidet del av skolehelsetjenesten,og gir tilbud til elevene ofte etter skoletid.Ca. 350 helsestasjoner har slike ungdomstilbudsom i stor grad når ut til elever fra videregående skoler.Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foreslåttstyrket som ledd i Opptrappingsplanen for psykiskhelse 1999-2008. Det er et mål i opptrappingsplanenat denne tjenesten skal øke med 800 årsverk i planperioden.Ved utgangen av 2005 var økningen på 449årsverk. Erfaring viser at foreldre, barn og ungdomhar stor tiltro til helsestasjons- og skolehelsetjenesten,og slutter tilnærmet 100 prosent opp om denne.Tilbudet er universelt og når ut til barn og ungdom ialle befolkningsgrupper uavhengig av sosial situasjon.Tjenesten er derfor et viktig verktøy for sosialutjevning, og kan bidra til å forebygge sosial ulikheti helse. Tjenestens største utfordring er av kapasitetsogkompetansemessig karakter, som for eksempel åmøte nye og større behov for forebyggende psykososialtarbeid og helsespørsmål knyttet til familier medinnvandringsbakgrunn.Regjeringen har derfor tatt til orde for i stortingsmeldingnr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevnesosiale helseforskjeller å videreutvikle og styrkeskolehelsetjenesten. Det er også behov for tetteresamarbeid med andre kommunale tjenester, med fylkeskommunaletjenester og spesialisthelsetjenesten.Målet er en tjeneste som fanger opp barn og ungemed problemer så tidlig som mulig, og gir dem dettilbudet de trenger ved å henvise videre. I den kommunalevirksomheten har skolehelsetjenesten fulgtbarna fra førskolealder på helsestasjon og har et helhetligoverblikk over utfordringer som kan oppstå ogkan møtes med ulike tiltak i samarbeid med andre aktører.Derfor anser jeg det som en fordel at skolehelsetjenestenfortsatt er en kommunal tjeneste som ikkesplittes opp på ulike forvaltningsnivåer.