56 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – <strong>2006</strong>-<strong>2007</strong>SPØRSMÅL NR. 950Innlevert 23. april <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant May-Helen Molvær GrimstadBesvart 2. mai <strong>2007</strong> av barne- og likestillingsminister Karita BekkemellemSpørsmål:«De regionale barnevernsmyndighetene skal biståbarnevernstjenesten i kommunene med plasseringav barn utenfor hjemmet, bistå kommunene med rekrutteringog formidling av fosterhjem og har ansvaretfor at fosterhjemmene får opplæring og veiledning.Hvilke forpliktelser har de regionale barnevernsmyndighetenenår det gjelder å gi faglig og økonomiskstøtte for barn som Bufetat har fraskrevet segansvaret for og overlatt til en enkeltkommune å sørgefor omsorgstilbud til?»BEGRUNNELSE:For å illustre problemstillingen vil jeg kommemed et eksempel fra Møre og Romsdal. Fylkesnemndavedtok i 2002 å plassere to barn i fosterhjem. Fosterhjemmetvalgte å si opp avtalen. Det samme skjeddemed fosterhjem nummer 2, men der opprettholdtde avtalen for det ene barnet. Bufetat region Vestgreide ikke å finne nytt fosterhjem for det andre barnet,og samtidig ble de frarådet av en fagperson åflytte barnet i nytt fosterhjem. Det andre barnet bleplassert i institusjon i Molde, men Bufetat sa at deikke hadde egnet tilbud til barnet, og at det ikke kunnevære i institusjonen i Molde over lang tid.Bufetat skrev så til Gjemnes kommune at de ikkehar egnet tilbud til barnet, og at egnet bolig i hjemkommunenkunne være aktuelt. Kommunen konstaterteat Bufetat ikke kunne gi et omsorgstilbud til barnet,og de har fått beskjed om at kommunen selv målage en omsorgsløsning for barnet. Kommunen harikke erfaring med å bygge opp et eget institusjonstilbudfor ett enkelt barn, men går løs på oppgaven medstor entusiasme. De har ikke opplevd å få mye støttefra det statlige barnevernet i denne fasen.Kommunen sliter med å få service og veiledningfra Bufetat, for å få godkjent denne ene kommunaleinstitusjonsplassen etter Lov om barneverntjenesten§ 5-8. Bufetat sier de skal godkjenne institusjonen,og at de derfor ikke kan gi råd om hvordan de skal fåden godkjent. Spørsmålet en da stiller seg er hvordankommunen skal få til en best mulig omsorgsløsningfor barnet og hvem som har ansvar for å bidra til dette.I dette tilfellet har Bufetat sagt at de ikke kanskaffe et omsorgstilbud til et barn som fylkesnemndahar vedtatt at det offentlige skal ta over omsorgsovertakelsefor. I tillegg til kompetansemessige utfordringer,er det også økonomiske utfordringer ved å overlatedette til kommunen. Vanlig praksis er at kommunenhar en egenandel på 25 000 kr i måneden for barnsom er plassert i institusjon. I Gjemnes kommune erikke boligen godkjent som barnevernsinstitusjon,men de har hele tiden jobbet med å få tilbudet så godtat den kan bli godkjent. Fokuset har hele tiden værtpå barnets behov. Kommunen opprettet et døgntilbudi en bolig hvor barnet bor med 4,5 stilling. Det erbudsjettert med 2,7 mill. kr i år til dette ene barnet,men det ser ikke ut til å være tilstrekkelig. Det arbeidesmed å få botilbudet godkjent som barnevernsinstitusjon.Det forventes at kommunen får dekket disseekstra utgiftene de har med både å opprette og drifteet godt omsorgstilbud for barnet.Svar:I representantens brev beskrives problemstillingenenærmere ved et eksempel fra Møre og Romsdal.Den konkrete saken omhandler spørsmål om godkjenningav en kommunal barnevernsinstitusjon. Sakenligger til behandling i Barne-, ungdoms- og familieetaten,og jeg vil derfor ikke nå gå nærmere inn iden konkrete saken, men på generelt grunnlag beskrivereglene for godkjenning av barnevernsinstitusjoner.Saken omhandler også spørsmål om tiltak ogøkonomisk ansvar for funksjonshemmede barn, ogogså dette vil jeg gi en generell beskrivelse av.Etter barnevernloven § 5-1 har statlig regionalbarnevernsmyndighet ansvaret for etablering og driftav institusjoner som hører under barnevernloven.Dette innebærer at regional myndighet har ansvaretfor at det nødvendige institusjonstilbudet finnes i regionen.Dette ansvaret kan ivaretas ved at regionenselv etablerer og driver institusjoner eller ved at detinngås avtaler om bruk av private og/eller kommunaleinstitusjoner eller ved kjøp av enkeltplasser i slikeinstitusjoner. Forutsetningen for at private og kommunaleinstitusjoner kan benyttes er at disse er godkjentav statlig regional myndighet, jf. barnevernloven§ 5-8. Også andre aktuelle tiltak for barn og ungdomsom reguleres av andre lover, for eksempelinnenfor psykiatrien og etter lov om sosiale tjenester,kan tas i betraktning.For at en privat eller kommunal institusjon skalkunne godkjennes etter barnevernloven, må den drivesi samsvar med denne loven og de forskrifter somgjelder for den, og ellers drives på en forsvarlig måte.Barne- og likestillingsdepartementet har gitt forskriftom godkjenning av private og kommunale institusjoner,og har også gitt forskrift om krav til kvalitet i
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – <strong>2006</strong>-<strong>2007</strong> 57barnevernsinstitusjoner. Det følger av sistnevnte forskriftat det stilles krav bl.a. til at institusjonen skal haen definert målgruppe og en formulert målsetting forsin faglige virksomhet, visse materielle krav og kravtil bemanning og de ansattes kompetanse.Den som søker om godkjenning av en barnevernsinstitusjonvil være part i godkjenningssaken ogha de partsrettigheter som følger av forvaltningsloven.Det følger videre av forvaltningsloven § 11 atforvaltningsorganene innenfor sitt saksområde har enalminnelig veiledningsplikt. Denne veiledningenomfatter gjeldende lover og forskrifter og vanligpraksis på saksområdet, samt regler for saksbehandlingen.Det vil alltid være en skjønnsmessig vurderinghvor langt veiledningen skal gå, men når densom gir veiledning senere skal treffe vedtak i sammesak, kan også hensyn til habilitet sette grenser forhvor meget veiledning som bør gis. Statlig regionalbarnevernsmyndighets vedtak i godkjenningssakenkan påklages til statlig sentral myndighet.Statlig regional barnevernsmyndighet skal ogsågi kommunen råd og veiledning om hvilke muligheterog alternativer som finnes innefor tiltaksapparatet.Plasseringsalternativene for barn som skal plasseresutenfor hjemmet med hjemmel i barnevernlovener ikke begrenset til tiltak som er regulert i barnevernloven.Både når barn plasseres utenfor hjemmetsom ledd i hjelpetiltak, jf. § 4-4 femte ledd, når barnetplasseres utenfor hjemmet etter vedtak om omsorgsovertakelse,jf. § 4-12, og når barnet plasseres pågrunn av alvorlige atferdsvansker, jf. §§ 4-24 og 4-26, kan barnet også plasseres i tiltak som er regulert iandre lover. Når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse,kan barnet bare plasseres i institusjonsom er regulert i andre lover dersom dette er nødvendigfordi barnet er funksjonshemmet, jf. § 4-14 bokstavc som angir opplærings- eller behandlingsinstitusjonsom plasseringssted i disse tilfellene.Bakgrunnen for at barn som faller inn under barnevernlovenkan plasseres i tiltak som er regulert underandre lover, er at barnet kan ha behov som ikkekan eller skal ivaretas i en barnevernsinstitusjon. Etterbarnevernloven § 4-14 c skal derfor funksjonshemmedebarn plasseres i opplærings- eller behandlingsinstitusjonnår dette er nødvendig på grunn avfunksjonshemningen. Når det foretas slike plasseringer,reguleres ikke institusjonsoppholdet av barnevernloven,men av den loven tiltaket er hjemlet i, foreksempel lov om sosiale tjenester eller kommunehelsetjenesteloven.Dette gjelder også finansieringen avoppholdet. Statlige barnevernsmyndigheter har såledesikke ansvar for å dekke utgifter til opphold i sliketiltak.SPØRSMÅL NR. 951Innlevert 23. april <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 3. mai <strong>2007</strong> av nærings- og handelsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Norsk Hydro vurderer salg av Polymer-divisjonen.De ansatte ønsker børsnotering. Næringsministerenuttaler til Dagens Næringsliv 23. april at han vilbli overrasket dersom selskapet blir solgt til en utenlandskkjøper, og at Regjeringen har en dialog medHydro om gode industrielle løsninger. Tilsvarende erdet en debatt om fremtiden for Opplysningen 1881.Vil næringsministeren engasjere seg i salgsprosessenegjennom eierskapet, eller er dette saker sommå avgjøres av styrene på forretningsmessig grunnlag?»BEGRUNNELSE:<strong>Stortinget</strong> behandlet 17. april St.meld. <strong>nr</strong>. 13(<strong>2006</strong>-<strong>2007</strong>) Et aktivt og langsiktig eierskap. I meldingenslo Regjeringen fast at den skal forholde segtil de spilleregler som gjelder gjennom aksjeloven,Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelsesamt OECDs retningslinjer for statlig eierskap.Samtidig har regjeringspartiene i en rekke medieutspillskapt forventninger til at staten vil gripe innpå politisk grunnlag i omstillinger i de statseide bedriftene.Likebehandling av aksjonærer tilsier at styret målegge forretningsmessige, og ikke politiske, hensyntil grunn for strategiske beslutninger.Svar:I St.meld. <strong>nr</strong>. 13 (<strong>2006</strong>-<strong>2007</strong>) Et aktivt og langsiktigeierskap gir Regjeringen uttrykk for at statenbør ha klare målsettinger med sitt eierskap i selskap