Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

54 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007ringen har derfor nylig opprettet et nytt Nasjonalt rådfor kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Dette fordivi trenger et felles kunnskaps- og verdigrunnlagfor prioriteringsarbeidet.Pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten finansieresbåde gjennom et basistilskudd og aktivitetsbasertetilskudd. Det er ikke lagt opp til at finansieringengjennom de aktivitetsbaserte tilskuddenedekker hele kostnaden ved undersøkelse eller behandling.Derimot skal de aktivitetsbaserte tilskuddenesammen med basisbevilgningen legge grunnlagfor gjennomføring av kravet til aktivitet. Prioriteringenesom gjøres med hensyn til hvilke pasienter somskal tilbys behandling, skal være uavhengige av deaktivitetsbaserte tilskuddene. Det arbeides kontinuerligmed å videreutvikle finansieringssystemet, slikat det er mest mulig tilpasset den medisinsk-teknologiskeutviklingen. Det er et sentralt poeng at midleneutbetales til de regionale helseforetakene og ikke detenkelte sykehus. Ved at både basistilskuddet og deaktivitetsbaserte tilskuddene utbetales til de regionalehelseforetakene, kan disse korrigere for utslagknyttet til enkeltsykehus og pasientgrupper.Jeg vil også vise til endringen i finansieringsoppleggetfor 2006, hvor både denne og også den forrigeregjeringen foreslo å redusere stykkprisandelen fra60 til 40 pst. og øke basisandelen tilsvarende. I dennesammenheng er det et poeng at mindre stykkprisandelog større basisandel isolert sett vil gjøre at sykehusenesøkonomi blir mindre avhengige av de aktivitetsavhengigeordningene. Det er viktig å minne omat ISF-systemet har sine begrensninger. Finansieringsordningenmå understøtte de politiske målenesom er satt for helsetjenesten. Det er sykdommenesalvorlighetsgrad og hva som kan oppnås gjennom behandlingsom må være styrende for helsetjenestenstilbud.SPØRSMÅL NR. 948Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 27. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Ifølge Dagbladet den 23. april 2007 bygges detfortsatt tunneler etter gammel metode. Det vil si atbyggemetodene er i strid med nye regler i en ny håndboksom kom like før jul.Er dette tilfellet, og i så fall, hva vil statsrådengjøre for å forhindre at slikt skjer?»BEGRUNNELSE:Raset i Hanekleivtunnelen, de stadige tilbakemeldingeneom at det står dårlig til med norske tunneler,og henvendelser til meg om at Vegvesenet fortsettersom før, er årsaken til at jeg den 7. mars 2007stilte et spørsmål i spørretimen om hvilke grep statsrådentar i forhold til den pågående bygging av tunneler.Statsråden svarte: "Eg har tillit til at dei prosessanesom skjer rundt bygging av tunnelar er tilfredsstillandeut frå sikkerheitsomsyn. Ikkje minst etter raseti Hanekleiva og hendingane der må eg understrekeat det har vore framført i fleire rundar frå Statensvegvesen at dette skal tilleggjast vekt. Det er ingengrunn til å tru at så ikkje vert gjort."Det er urovekkende og kritikkverdig dersom deter riktig det som står i media, at statsråden fortsattikke har tatt grep og sørget for å endre rutiner i detunnelene som er under bygging.Svar:Den konstruksjonsløsningen for vann- og frostsikringshvelvi Halsnøytunnelen som inngår i kontraktenmed entreprenøren, er basert på de kravene somble gitt i retningslinjer fra 1995. Dette var gjeldendekrav da Halsnøytunnelen ble prosjektert, og det er envelprøvd løsning. I retningslinjene fra 2006 er detimidlertid beskrevet en ny og enda bedre løsning. Sidenarbeidet ennå ikke er utført, har regionvegsjefenbestemt at konstruksjonen skal endres i samsvar medde nye kravene fra 2006. Det er allerede gitt beskjedtil entreprenøren om endringen.Se for øvrig også mitt svar på spørsmål nr. 946fra representanten Sortevik.