Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

164 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007grenset til kontroll av næringsdrivendes skatteforhold.Kravet om at ligningsmyndighetene må oppgiskattyterens navn, betyr videre at det ikke kan fremmesgenerelle forespørsler om å få opplyst og identifisertden registrerte biltrafikken i en gitt tidsperiode.Kravet om at det eventuelle mellomværende (kundeforholdet)må knytte seg til begges virksomhet, vilalltid være oppfylt for bompengeselskapets vedkommende.For den annen part, den næringsdrivendeskattyteren, vil dette kravet bare være oppfylt i denutstrekning kundeforholdet angår dennes næringsdrift.Dette må bedømmes konkret. Det sentrale kriteriumvil være om opplysninger fra bompengeselskapetom kjøretøyets bruksmønster kan belyse inntekts-eller utgiftsposter i den skattepliktige næringsdriften.Etter min mening er det derfor ikke naturlig åomtale ligningsmyndighetenes innhenting av slikeligningsopplysninger fra tredjeparter som brudd påpersonvernet. De bestemmelsene som gir anledningtil slik innhenting, er utformet og vedtatt under avveiningav ligningsmyndighetenes behov for å innhentekontrollopplysninger og skattyternes personvern.Ved kontroll av merverdiavgiftsoppgaver har avgiftsmyndigheteneen lignende adgang etter merverdiavgiftsloventil å innhente opplysninger om et næringskjøretøysbompengepasseringer. Heller ikkedette kan etter min mening sies å støte an mot personvernet.Jeg viser for øvrig til mine svar av 8. mars 2007på spørsmål nr. 666 fra stortingsrepresentant UlfLeirstein og spørsmål nr. 676 fra stortingsrepresentantBård Hoksrud.SPØRSMÅL NR. 1065Innlevert 18. mai 2007 av stortingsrepresentant Jørund RytmanBesvart 29. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Er ikke statsråden enig i at det er for mangesmutthull og fradragsordninger, og hva vil hun gjørefor å innføre et enklere skattesystem og bedre tiltroentil skatteetaten?»BEGRUNNELSE:Rapporter og undersøkelser viser blant annet atdet er liten tiltro til skatteetaten, at landets ligningskontorersliter med kompliserte skatteregler og tollernetar feil i ca. halvparten av særavgiftssakene.En rapport fra Riksrevisjonen viser klart at Tollogavgiftsetaten gjør feil i halvparten av sakene hvorde skal kreve inn særavgifter, for eksempel avgift påmotorvogner, sukker, diesel, elektrisk kraft og avgiftpå avfall.Totalt kreves det inn over 75 mrd. kr i særavgifterher i landet. Da burde det gjøres på riktig måte.For ligningen for 2004 kom det inn ca. 60 000klager fra skattytere. Cirka 42 000 klager førte tilendringer. Med andre ord lønner det seg å klage påligningen, og det er grunn til å tro at det er mangesom burde ha klaget på ligningen, men ikke gjør detfordi de ikke kan nok om det kompliserte skattesystemet.Det hadde vært fint om statsråden i sitt svar vilopplyse om hva statistikken for klager er for ligningen2005 og 2006, hvis disse foreligger.NRK foretok i 2005 en rundspørring blant 15 avlandets ligningskontorer.Samlet var det stilt 75 spørsmål av ulike typer, degikk på alt fra salg av pendlerbolig til klassefradragog fastrentespørsmål. Det overraskende var at hele37 pst. av svarene man fikk fra ligningskontorene varfeil, og 7 pst. svarte ikke på spørsmålene.En landsrepresentativ undersøkelse utført avSynovate MMI viser at bare 35 pst. av skattebetalernetror ligningskontoret vil oppdage og rette opp feil.Det er oppsiktsvekkende.Svar:Spørsmålet behandler smutthull og fradragsordningeri skattesystemet under ett, noe som kan lede tilen oppfatning om at det dreier seg om prinsipieltsamme type utfordringer. Det er feil.Smutthull oppstår gjerne som utilsiktede bivirkningerav regelverket, og illustrerer at det er sværtvanskelig å lage et perfekt skattesystem. Et enklereog mer rettferdig skattesystem i betydningen færrestmulig smutthull vil alltid være et mål.Fradragsordninger er derimot tilsiktede egenskaperved regelverket. Et enklere skattesystem i betyd-