Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

88 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 981Innlevert 27. april 2007 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 9. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«De som satt med aksjer over årsskiftet 2005/2006 og som 1. januar 2006 hadde negativ risk, fikkikke regulere risk for ikke mottatt utbytte som følgeav at skattereformen ble innført. Dette har ført til høyreell beskatning på avkastningen. I noen tilfeller over300 pst. skatt!Er dette en tilsiktet effekt ved innføring av skattereformen,eller synes finansministeren det bør væreen grense for hvor høy skatt man skal betale for å bidratil den såkalte "felleskassen"?»BEGRUNNELSE:Spørsmålet kan konkretiseres med følgende eksempel:Person A kjøpte 1 000 Aker ASA aksjer 21. desember2005. Disse kjøpte A "over disk" i banken for190 kr. Kjøpesum inkl. kurtasje: 190.250 kr.18. januar 2006 solgte A disse aksjene med fortjenestefor 193 kr Salgssum fratrukket kurtasje:192.750 kr.Imidlertid viste skjema RF1088 en negativ riskpå 25,02 pr. Aker-aksje. Negativ risk skal trekkes fraanskaffelsesverdien slik at skattbart overskudd blirstørre.Regnestykket blir som følger:Gevinst for handelen fratrukket kurtasje: 2.500,00Tillegg for Negativ risk 25.020,00Skattbart beløp 27.520,00Vedkommendes skatt blir (27.520 x 28%) 7.705,60Prosent beskatning (7.705,6 X 100) /2.500 = 308,22%Svar:Fra og med inntektsåret 2006 ble skjermingsmetodenfor aksjonærer innført for beskatning av aksjeinntektersom tilfaller personlige aksjonærer. Skjermingsmetodenavløste RISK- og godtgjørelsesmetoden.RISK-metoden innebar at selskapene årlig beregnetendring i skattlagt kapital i selskapet. Hovedelementeneved beregningen av endring i skattlagt kapitalvar selskapets skattepliktige inntekt, fratrukketavsatt utbytte og utlignet skatt på selskapets inntekt.Dette ble fordelt på antall aksjer i selskapet for åkomme fram til årets RISK-beløp. Reguleringen avaksjenes inngangsverdi skjedde med virkning fra 1.januar i selskapets ligningsår. Dette innebar at RISKbeløpetble tilordnet de som eide aksjene 1. januaråret etter inntektsåret.Siden RISK-beløpet ble tilordnet den som eideaksjene 1. januar året etter inntektsåret, kunne detvære én person som mottok utbyttet, mens en annenfikk nedregulert RISK-beløpet som følge av utbyttet.En aksjonær kunne for eksempel realisere aksjen tidligi året før utdeling av ordinært utbytte. Ordinært utbytteutbetalt i salgsåret ville være avsatt i regnskapetåret før, og ville derfor være tatt hensyn til i RISKbeløpetsom ble tilordnet 1. januar i salgsåret. Selgerville således få fradrag for utbyttet i sin inngangsverdi(og dermed høyere skattepliktig gevinst), mens utbyttetville tilfalle kjøperen. Kjøperen på sin side villemotta utbyttet uten at dette ville påvirke dennesinngangsverdi på aksjen.Denne forskyvningen mellom aksjonærer blefanget opp av særskilte regler i skatteloven § 10-32fjerde og femte ledd. Etter disse reglene skulle aksjensinngangsverdi reduseres med utbytte som ikkevar kommet til fradrag på aksjonærens hånd (fjerdeledd), når aksjen ble realisert. Tilsvarende skulle utbyttesom var utdelt til en annen aksjonær, men somvar kommet til fradrag gjennom RISK-reguleringenpå skattyters hånd, legges til inngangsverdien når aksjenble realisert (femte ledd).I forbindelse med innføringen av skjermingsmetodenfor aksjonærer ble det gitt overgangsregler forfastsetting av aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag.Overgangsreglene innebærer at det skal tashensyn til RISK-reguleringer i aksjonærens eiertidved fastsettingen av aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag.Reglene i skatteloven § 10-32 fjerdeog femte ledd ble opphevet i forbindelse med innføringenav skjermingsmetoden (fra og med inntektsåret2006).Overgangsreglene sammenholdt med opphevelsenav skatteloven § 10-32 fjerde og femte ledd, innebærerat de forskyvningene mellom aksjonærene somer beskrevet ovenfor, ikke justeres når aksjene realiseresetter 1. januar 2006. Dette kan få uheldige konsekvenserfor enkelte aksjonærer, mens det vil værefordelaktig for andre aksjonærer.De effektene som er beskrevet i spørsmålet fra representantenHagesæter, skyldes overgangen fraRISK-metoden til skjermingsmetoden for aksjonærer.Ved overgangen fra én beskatningsmodell til enannen, vil det alltid foreligge en fare for enkelte uheldigeutslag i en overgangsperiode. Hvorvidt det i ettertidbør eller kan foretas endringer for å korrigere