88 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – <strong>2006</strong>-<strong>2007</strong>SPØRSMÅL NR. 981Innlevert 27. april <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 9. mai <strong>2007</strong> av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«De som satt med aksjer over årsskiftet 2005/<strong>2006</strong> og som 1. januar <strong>2006</strong> hadde negativ risk, fikkikke regulere risk for ikke mottatt utbytte som følgeav at skattereformen ble innført. Dette har ført til høyreell beskatning på avkastningen. I noen tilfeller over300 pst. skatt!Er dette en tilsiktet effekt ved innføring av skattereformen,eller synes finansministeren det bør væreen grense for hvor høy skatt man skal betale for å bidratil den såkalte "felleskassen"?»BEGRUNNELSE:Spørsmålet kan konkretiseres med følgende eksempel:Person A kjøpte 1 000 Aker ASA aksjer 21. desember2005. Disse kjøpte A "over disk" i banken for190 kr. Kjøpesum inkl. kurtasje: 190.250 kr.18. januar <strong>2006</strong> solgte A disse aksjene med fortjenestefor 193 kr Salgssum fratrukket kurtasje:192.750 kr.Imidlertid viste skjema RF1088 en negativ riskpå 25,02 pr. Aker-aksje. Negativ risk skal trekkes fraanskaffelsesverdien slik at skattbart overskudd blirstørre.Regnestykket blir som følger:Gevinst for handelen fratrukket kurtasje: 2.500,00Tillegg for Negativ risk 25.020,00Skattbart beløp 27.520,00Vedkommendes skatt blir (27.520 x 28%) 7.705,60Prosent beskatning (7.705,6 X 100) /2.500 = 308,22%Svar:Fra og med inntektsåret <strong>2006</strong> ble skjermingsmetodenfor aksjonærer innført for beskatning av aksjeinntektersom tilfaller personlige aksjonærer. Skjermingsmetodenavløste RISK- og godtgjørelsesmetoden.RISK-metoden innebar at selskapene årlig beregnetendring i skattlagt kapital i selskapet. Hovedelementeneved beregningen av endring i skattlagt kapitalvar selskapets skattepliktige inntekt, fratrukketavsatt utbytte og utlignet skatt på selskapets inntekt.Dette ble fordelt på antall aksjer i selskapet for åkomme fram til årets RISK-beløp. Reguleringen avaksjenes inngangsverdi skjedde med virkning fra 1.januar i selskapets ligningsår. Dette innebar at RISKbeløpetble tilordnet de som eide aksjene 1. januaråret etter inntektsåret.Siden RISK-beløpet ble tilordnet den som eideaksjene 1. januar året etter inntektsåret, kunne detvære én person som mottok utbyttet, mens en annenfikk nedregulert RISK-beløpet som følge av utbyttet.En aksjonær kunne for eksempel realisere aksjen tidligi året før utdeling av ordinært utbytte. Ordinært utbytteutbetalt i salgsåret ville være avsatt i regnskapetåret før, og ville derfor være tatt hensyn til i RISKbeløpetsom ble tilordnet 1. januar i salgsåret. Selgerville således få fradrag for utbyttet i sin inngangsverdi(og dermed høyere skattepliktig gevinst), mens utbyttetville tilfalle kjøperen. Kjøperen på sin side villemotta utbyttet uten at dette ville påvirke dennesinngangsverdi på aksjen.Denne forskyvningen mellom aksjonærer blefanget opp av særskilte regler i skatteloven § 10-32fjerde og femte ledd. Etter disse reglene skulle aksjensinngangsverdi reduseres med utbytte som ikkevar kommet til fradrag på aksjonærens hånd (fjerdeledd), når aksjen ble realisert. Tilsvarende skulle utbyttesom var utdelt til en annen aksjonær, men somvar kommet til fradrag gjennom RISK-reguleringenpå skattyters hånd, legges til inngangsverdien når aksjenble realisert (femte ledd).I forbindelse med innføringen av skjermingsmetodenfor aksjonærer ble det gitt overgangsregler forfastsetting av aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag.Overgangsreglene innebærer at det skal tashensyn til RISK-reguleringer i aksjonærens eiertidved fastsettingen av aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag.Reglene i skatteloven § 10-32 fjerdeog femte ledd ble opphevet i forbindelse med innføringenav skjermingsmetoden (fra og med inntektsåret<strong>2006</strong>).Overgangsreglene sammenholdt med opphevelsenav skatteloven § 10-32 fjerde og femte ledd, innebærerat de forskyvningene mellom aksjonærene somer beskrevet ovenfor, ikke justeres når aksjene realiseresetter 1. januar <strong>2006</strong>. Dette kan få uheldige konsekvenserfor enkelte aksjonærer, mens det vil værefordelaktig for andre aksjonærer.De effektene som er beskrevet i spørsmålet fra representantenHagesæter, skyldes overgangen fraRISK-metoden til skjermingsmetoden for aksjonærer.Ved overgangen fra én beskatningsmodell til enannen, vil det alltid foreligge en fare for enkelte uheldigeutslag i en overgangsperiode. Hvorvidt det i ettertidbør eller kan foretas endringer for å korrigere
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – <strong>2006</strong>-<strong>2007</strong> 89for slike utslag, vil bero på en helhetsvurdering. Finansdepartementetvil gjøre en slik helhetsvurdering.Ved denne vurderingen må det blant annet foretas enavveining av om gevinsten ved å innføre en overgangsregelstår i forhold til de ligningsmessige ogøvrige ressurser en slik overgangsbestemmelse vilkreve.SPØRSMÅL NR. 982Innlevert 27. april <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 8. mai <strong>2007</strong> av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«I sin tale til SVs landsmøte <strong>2007</strong> harselertestatsråden med forskere som er kritisk til FNs klimapanel,og avviste deres arbeid med begrunnelsen atde fikk støtte fra ExxonMobil (eller andre selskapsom SV ikke hadde fått kjennskap til ennå). Statsministerenbrukte tilsvarende retorikk i debatt på Tabloid24. april <strong>2007</strong>.Vil akademia og forskningsinstitusjoner få klareretningslinjer å forholde seg til i lys av at Regjeringensmedlemmer avfeier forskningsarbeid støttet avExxonMobil som lite troverdig?»Svar:Det er svært viktig med kritisk forskning. At detstilles kritiske spørsmål ved etablerte sannheter, driverforskning framover og gir ny innsikt. Også forskningsom finansieres av bedrifter med økonomiskinteresse av en bestemt konklusjon, skal vurderes seriøst.Jeg tillater meg likevel å vurdere slik forskningmed et ekstra kritisk blikk.Bak Klimapanelets rapporter ligger det solid vitenskapeligarbeid og grundige prosesser. Paneletdriver ikke forskning selv, men går systematisk gjennomforeliggende forskning om klimaendringer.Klimapanelets Fjerde hovedrapport presenterer ennøye balansert syntese av eksisterende kunnskap påklimaområdet. De grundige og brede prosessene somligger til grunn for FNs Klimapanels arbeid, gjør atRegjeringen fester stor lit til klimapanelets rapporter.SPØRSMÅL NR. 983Innlevert 27. april <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 8. mai <strong>2007</strong> av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Miljøverndepartementet har sponset foredragsturneen"Himmel og hav". I foredraget presenterestilhørerne for en del forbrukerrelaterte tall og "fakta",blant annet om nytten av å spare strøm. Blant annetkan Oslos innbyggere spare strøm til hele Askerkommune ved å skru av alle standby-brytere.Er disse beregningene i tråd med beregninger fraEnova og lignende statlige organ, og har Miljøverndepartementetbidratt med å utarbeide tall for presentasjonen?»BEGRUNNELSE:Eksemplet i presentasjonen sier blant annet athvis alle i Oslo skrur sine elektriske apparatene heltav, vil man spare nok strøm til å dekke strømforbruketi Asker kommune. Det sies ikke noe om hvilketall man legger til grunn for strømforbruket i Asker,ei heller hvor mye man regner med å spare ved å skruelektriske apparater helt av.Litt rask hoderegning skulle indikere at apparateri standby-modus står for 9 pst. av samlet forbruk ihusholdningene, gitt at Oslo er ca. 11 ganger størreenn Asker.