132 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – <strong>2006</strong>-<strong>2007</strong>oppstått ved Naturhistorisk museum i forbindelsemed oppsigelse av leieavtaler, har departementet hattkontakt med UiO om dette. Det dreier seg om fossiler,altså steinsamlinger og de tilhørende arkiver tildette materiale, som fram til nå har vært lagret i etmidlertidig magasin med et areal på om lag 40 m2.Materialet ble planlagt flyttet til et nytt felles magasinsammen med samlinger fra Kulturhistorisk museum.I februar/mars i år ble det klart at slik magasinforholdenevar, kunne ikke materiale fra Naturhistoriskmuseum lagres sammen med materiale fra Kulturhistoriskmuseum. Som en kriseløsning ble fossilsamlingenefra Naturhistorisk museums plassert midlertidigi containere på Tøyen. Museet arbeider for åfinne annen oppbevaring for materialet, men dettekan tidligst skje om et år. Departementet har forutsattat universitetet prioriterer dette arbeidet, og har tattopp dette med universitetet, senest ved etatsstyringsmøtet14. mai i år.SPØRSMÅL NR. 1029Innlevert 9. mai <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant May-Helen Molvær GrimstadBesvart 22. mai <strong>2007</strong> av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Departementet har uttrykt ønske om å innførekonsesjonsavgift for lokalradioer. Lokalmediene ersentrale kulturbærere og bidrar til mangfold i den lokalesamfunnsdebatten. Det er derfor viktig å sikredem gode rammevilkår. Mens lokalradioene må forholdeseg til lokale markeder, kan de riksdekkendekanalene spille på det riksdekkende markedet. Dettegjør konkurransevilkårene ulike.Mener statsråden at en konsesjonsavgift for lokalradioervil hemme eller fremme mangfoldet i dennorske mediefloraen?»BEGRUNNELSE:Svært mange lokalradioer har lenge slitt medhøyere kostnader enn inntekter. For å unngå en svekkelseav innholdet i sendingene, er det viktig at detøkonomiske grunnlaget for driften ikke svekkes ytterligere.Det er viktig å legge til rette for lokal forankring,og ikke skape større konkurransevridningerpå de lokale markedene enn det som er tilfellet i dag.Svar:Kultur- og kirkedepartementet nedsatte i 2003 enarbeidsgruppe for å utrede og vurdere forslag til endringerpå lokalradioområdet. Ett av arbeidsgruppensforslag var at det bør innføres konsesjonsvederlag forstore kommersielle underholdningsbaserte radioersom disponerer egne frekvenser i de større byene.Som en oppfølging av arbeidsgruppens forslag sendtedepartementet i desember <strong>2006</strong> på høring et forslagom å innføre lovhjemmel for å kreve vederlag ved tildelingav konsesjon for lokal reklamefinansiertkringkasting.Jeg har etter en samlet vurdering kommet til atdet ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslaget.Ved vurderingen har jeg særlig lagt vekt på den økonomiskesituasjonen i lokalradiobransjen og utsiktenetil at en vederlagsordning neppe vil gi betydeligeinntekter. Selv om det antas at inntektene fra en vederlagsordningville få liten betydning for staten, erdet grunn til å tro at ordningen ville vært tyngende forde aktørene som ble pålagt å betale et slikt vederlag.Lokalradiobransjen har fortsatt en relativt svak økonomi.Det samlede underskuddet i 2005 var på rundt12 mill. kr. De kommersielle lokalradioene, som erdem det hadde vært aktuelt å pålegge konsesjonsvederlag,har som gruppe stort sett gått med underskuddi perioden 2000 til 2005. På bakgrunn av debegrensede økonomiske ressursene i bransjen er detdessuten en risiko for at en vederlagsordning villekunne svekke kvaliteten på innholdet i lokalradiotilbudet.Ytterligere et moment er at en vederlagsordningnødvendigvis også ville innebære noe økte administrativekostnader for det offentlige. Jeg viser forøvrig til St.meld. <strong>nr</strong>. 30 (<strong>2006</strong>-<strong>2007</strong>), Kringkasting ien digital fremtid.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – <strong>2006</strong>-<strong>2007</strong> 133SPØRSMÅL NR. 1030Innlevert 10. mai <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant Karin YrvinBesvart 16. mai <strong>2007</strong> av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Hvilke initiativ vil statsråden ta for å målsettemiljøindikatorer, og hvilken tidsfrist vil hun sette forat indikatorene er tatt i bruk i alle kommuner?»BEGRUNNELSE:De fleste norske kommuner mangler sin egenfaktaoversikt som raskt kan gi innbyggere og folkevalgteoversikt over vesentlige sider ved den lokalemiljøtilstanden. De nødvendige miljøindikatorene erallerede utviklet for Miljøverndepartementet, menikke målsatt, og de kan enkelt tilpasses også spredtbygdeområder.Svar:Norge har etablert et system for nasjonale resultatmålog tilhørende indikatorer (nøkkeltall). Disse ermålsatt, både med hensyn til hvilket mål som skal nåsog, i mange tilfeller, når de skal nås. Måloppnåelseblir vanligvis vurdert i forbindelse med stortingsmeldingenom Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand,der siste utgave ble godkjent i statsråd 4.mai <strong>2007</strong>.Mange av disse indikatorene er egnet for kommunaltbruk, og miljøforvaltningen arbeider kontinuerligfor å legge til rette for dette. Det kommunaleselvstyret setter likevel grenser for i hvilken grad jegkan sette tidsfrister for at indikatorene er tatt i bruk ialle kommunene. Samtidig vil jeg si at kommuneneer positive til å utvikle miljørapportering gjennom indikatorerog at vi dermed oppnår mye gjennom desamarbeidsfora som eksisterer, ikke minst KOSTRAog nettstedet Miljøstatus i Norge.For miljøpolitikken, og ikke minst for klimapolitikken,er det av avgjørende betydning for lokalt engasjementog handling at de viktigste miljøindikatorenefinnes og gjøres godt kjent, ikke bare på nasjonaltnivå, men også på kommunenivå. Svært mangeav disse indikatorene, men ikke alle, foreligger påkommunalt nivå. En del av disse indikatorene er detnaturlig at kommunene selv innhenter data for ogpresenterer, spesielt oppgaver kommunene selv haransvaret for. Dette gjelder blant annet noe på luftforurensninger,vann- og avløpsrensing, til dels utslipptil vann og hav, innsamling og behandling av husholdningsavfall,herunder gjenvinning og innsatsknyttet til biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminnerog arealbruk. Vanligvis inngår disse i KOSTRA,(systemet for KOmmuneSTatRApportering).Det kommunale selvstyret gir kommunene selvansvaret for hvilke miljødata og miljøindikatorer desetter sammen og publiserer, ut over det som inngår iKOSTRA som stadig utvikles og forbedres. I tilleggsammenstiller eller beregner Statistisk sentralbyråviktige tall på kommunalt nivå. Dette gjelder for eksempelsentrale data for energiforbruk og utslipp avklimagasser.Gjennom lov om rett til miljøinformasjon harkommunene og andre offentlige organer plikt til å hakunnskap og oversiktsinformasjon om miljøet oggjøre den lett tilgjengelig for allmennheten.Endelig blir flere av databasene i miljøforvaltningentilrettelagt for kommunalt bruk. Spesielt vil jegnevne nettstedet miljøstatus.no (drevet av Statensforurensningstilsyn), som er lagt godt til rette for atfylker og kommuner selv kan opprette nettsider for ålegge ut og oppdatere miljødata for sitt eget område.Mange fylker har allerede gjort en god jobb her, ogkommunene er i ferd med å følge etter.I St.meld. <strong>nr</strong>. 26 (<strong>2006</strong>-<strong>2007</strong>) Regjeringens miljøpolitikkog rikets miljøtilstand konkretiseres e<strong>nr</strong>ekke forventninger til kommunenes miljøpolitikk.Som ledd i programmet Livskraftige kommuner harKS blant annet overtatt ansvaret for å drive og videreutviklekommunemalen i miljostatus.no. Det viltrolig rekruttere flere kommuner til å ta i bruk detteverktøyet. Gjennom Livskraftige kommuner vil detogså bli utviklet og tatt i bruk miljøindikatorer slik atkommunene kan sammenligne seg med seg selv ogandre kommuner over tid. Dette arbeidet vil bli sett isammenheng med videreutviklingen av KOSTRA.For de ti største byene er det i tillegg utviklet miljøindikatorersom i hovedsak dekker de nasjonale resultatmålene.Indikatorene oppdateres jevnlig, og deter et mål å utvide rapporteringen til å omfatte flerebyer.Endelig samarbeider staten med kommunene omå bedre faktagrunnlaget for geografisk informasjongjennom Norge digitalt, der mange kommuner ogfylkeskommuner, så vel som statlige og private virksomheter,deltar.