Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 119SPØRSMÅL NR. 1013Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 11. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Undertegnede hadde i uke 16 møte med en ungjente på 18 år som hadde vært utsatt for en væpnet rander hun jobbet. Hun og moren ble ranet av fire ungdommeri alderen 17 til 19 år av utenlandsk opprinnelse.Ranet skjedde i februar i år, men har fortsattikke vært oppe til doms. Jenta bor slik til at hun står ifare for å møte gjerningsmennene daglig, noe hun slitermed. Siden gjerningsmennene var så unge, harStortinget satt tidsfrister.Hvor fort bør en slik sak for retten etter statsrådenssyn?»BEGRUNNELSE:Fire unge menn, visstnok av kurdisk opprinnelse,raner ei ung jente og hennes mor en dag i februar i år.Det ble benyttet håndvåpen. Jenta har uttalt at huntrodde hun skulle bli drept, og hun sliter med ettervirkningene.Hun føler også at saken ikke er gitt nødvendigtrykk fra politiets og påtalemyndighetens side,ikke minst pga. alvorligheten i selve saken. Gjerningsmennenegår fortsatt fritt omkring, selv omminst en av dem allerede er tiltalt og dømt for flerekriminelle forhold. Konsekvensene av dagens politikker at ofrene står lammet tilbake, mens de kriminellefortsatt får gå fritt omkring. Jeg imøteser derforstatsrådens svar på denne henvendelsen.Svar:Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg har stor forståelsefor at stortingsrepresentanten tar opp denneproblemstillingen etter sitt møte med den unge piken.Å bli utsatt for slik kriminalitet som stortingsrepresentantenbeskriver i sitt spørsmål, skaper utrygghetog påvirker livskvaliteten til den som rammes.Derfor slår vi fast i Soria Moria-erklæringen at en avRegjeringens høyt prioriterte oppgaver er å sørge fortrygghet i samfunnet gjennom kriminalitetsbekjempelsen.Dette mener jeg er et velferdsspørsmål og etstort offentlig ansvar, hvor vårt mål er å forebyggebedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabiliterebedre.I saken som stortingsrepresentanten beskriver, erikke bare offeret, men også de påståtte gjerningsmenneneunge. Jeg kan naturlig nok ikke kommentereden konkrete straffesaken som stortingsrepresentantenviser til, men generelt vil jeg bemerke at straffesakerhvor unge er involvert skal behandles raskt.Riktignok er heldigvis de fleste barn og unge lovlydige.Imidlertid viser en særskilt undersøkelse fra2001 at unge spesielt i alderen 16-21 utgjør en storandel av statistikken. Regjeringen prioriterer derforfortsatt innsatsen mot barne- og ungdomskriminaliteten,slik dette også fremkommer i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Jeg mener at barn og unge som begår kriminalitetskal møtes med rask og adekvat reaksjon, og detskal legges til rette for samordnet bruk av virkemidlerinnen strafferetten og samfunnet for øvrig.Stortingsrepresentanten tar i begrunnelsen for sittspørsmål opp utfordringen med at påstått kriminellekan gå fritt omkring inntil straffesaken mot dem eravgjort. Generelt vil bruk av fengsel før straffeskylder fastslått av en domstol være et alvorlig inngrepsom bare skal benyttes når det er nødvendig for effektivtå hindre kriminalitet. Påtalemyndigheten somansvarlig for etterforskningen må nøye vurdere omvaretekt er nødvendig før den fremsetter begjæringom fengsling for domstolen. Riksadvokaten har i etoppdatert rundskriv av 29. desember 2006 om varetektsfengslinglikevel understreket at varetekt måbrukes aktivt mot de mest iherdige tilbakefallsforbryterne.Samtidig vil jeg påpeke at det er grunn til å tro atfengselsstraff har særlig negative virkninger for barnog unge samtidig som den preventive virkningen avfengselsopphold for denne gruppen er liten. Lav alderer et ikke uvesentlig moment ved vurderingen avom bruk av varetekt vil være et "uforholdsmessiginngrep", som er lovens formulering. For personerunder 18 år er gjeldende regelverk slik at de ikke børpågripes, og da heller ikke fengsles, hvis det ikke ersærlig påkrevd, jf. straffeprosessloven § 174.Stortingsrepresentanten har opplyst at de påståttegjerningsmennene er i aldersgruppen 17 til 19 år, ogviser til at Stortinget har satt frister for unge gjerningsmenn.I saker med gjerningsmenn under 18 årfølger det direkte av straffeprosessloven § 249 atspørsmålet om tiltale skal avgjøres innen seks ukeretter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken.Fristen er ikke absolutt: Dersom hensynet til etterforskingeneller andre særlige grunner gjør det nødvendig,kan tiltalespørsmålet avgjøres senere, men, naturligvis,så snart som mulig. Det er ikke bare avgjørelsenav tiltalespørsmålet som skal skje raskt. Etterstraffeprosessloven § 275 skal hovedforhandlingen,om ikke særlige forhold er til hinder, være påbegyntinnen seks uker etter at saken kom inn til tingrettendersom den siktede var under 18 år da forbrytelsenble begått, eller er varetektsfengslet når saken beram-