Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 105Det fremgår videre av St.prp. nr. 1 (2005-2006)for Arbeids- og sosialdepartementet at det i periodenfra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005 var en nedgangi det totale sykefraværet med 10 pst. Dette hadde positiveffekt på den reelle årsverksinnsatsen i pleie ogomsorg. I perioden 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006har imidlertid sykefraværet i pleie- og omsorgssektorenøkt med 6,6 pst.Svar:Det er en kjensgjerning at kommunesektoren harvært gjennom en periode med stram økonomi, og atRegjeringens styrking av kommuneøkonomien med12,9 mill. kroner fra 2005 til 2007 har vært kjærkommenfor kommunene.Jeg er klar over at bemanningssituasjonen varierermellom ulike kommuner. Ifølge Sosial- og helsedirektoratetsrapport "100 nøkkeltall for helse- og sosialsektoren",tabell 5.10a "Antall årsverk helse- ogsosialpersonell innen kommunalt ansvarsområde2002-2005" på side 60, er det en nedgang iKOSTRA-gruppe 15 (Oslo) fra 7 960 til 7 756 fra2003 til 2004. Tilsvarende tall for KOSTRA-gruppe16 er 519 til 511. Dette viser at det i en del kommunerer reell nedgang i ansatte.Statens helsetilsyn påpekte i 2005 at både omfangetog mangfoldet i behov var blitt større de siste årene,og at bemannings- og kompetansesituasjonen såut til å gjøre tjenestetilbudet sårbart. For en del avkommunene advarte Statens helsetilsyn om at vi påenkelte områder hadde en høy risiko for systemsvikt.Økningen i kommunesektorens frie inntekter har gittkommunene mulighet til å snu denne utviklingengjennom å styrke omsorgstjenestene og ta igjen etterslepeti behovet for årsverk som hadde bygd seg oppgjennom en årrekke.Som stortingsrepresentanten er kjent med, harRegjeringens mål om 10 000 nye årsverk og prioriteringav økte inntekter til kommunene ført til en rekordsatsingpå omsorgstjenesten i 2006. Tall fra SSBviser at det kom 3 900 nye årsverk i omsorgstjenestenfra 2005 til 2006, og at tilnærmet hele veksten er personellmed helse- og sosialutdanning. Dette er densterkeste veksten i omsorgstjenesten på 6 år.Regjeringen fører en politikk som bygger på fellesskapsløsninger.Vi prioriterer velferd framforskattelette slik at eldre og andre som trenger omsorg,skal ha trygghet for at den kommunale omsorgstjenestengir tilstrekkelig hjelp. Dette skal ikke avhengeav den enkeltes lommebok. Satsing på omsorgstjenestenviser at denne ambisjonen har bred støtte ikommunene.SPØRSMÅL NR. 999Innlevert 3. mai 2007 av stortingsrepresentant Børge BrendeBesvart 15. mai 2007 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Røros kirke er Norges femte største kirke og stoferdig i 1784. Ulike rapporter slår fast at en skikkeligistandsetting av Bergstadens Ziir koster 72 mill. kr.Røros kirke rangeres blant de 10 viktigste og mestverdifulle etter-reformatoriske kirkebygg i landet.Røros kommune har skrevet til statsråden og gjort detklart at de med sine 5 000 innbyggere ikke har noenmulighet til å dekke utgiftene.Blir Regjeringen med på en nasjonal dugnad forå redde Røros kirke, et spleiseslag mellom ulike departementer?»BEGRUNNELSE:I Nidaros bispedømme står Røros kirke i en særstillingog kan i flere sammenhenger kun sammenlignesmed Nidarosdomen. NIKU har foretatt en grundiggjennomgang av tilstanden og rapporten fra i fjorkonkluderer med at det er et betydelig og presserendebehov for restaurering, ikke minst på bærende konstruksjoner.Svar:Røros kirke er en av mange kulturhistorisk verdifullekirker som har et betydelig behov for restaureringog istandsetting. For ikke så lenge siden besvartejeg spørsmål nr. 827 fra st.repr. Brende om mulighetenefor et såkalt spleiselag for istandsetting av Vågankirke i Lofoten (Lofotkatedralen). Vågan kirke eren annen kulturhistorisk verdifull kirke med et betydeligistandsettingsbehov. I mitt skriftlige svar 30.mars 2007 pekte jeg på både generelle og spesielleforhold som har betydning for istandsetting av kirkebyggene.I mitt svar heter det bl.a.: