Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

96 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007når det er manglende evne som er årsaken til atskattegjeld ikke betales.Vedrørende skoleringsarbeidet for økonomiskerådgivere i kommunene, opplyser Sosial- og helsedirektoratetat det er opprettet en sentral arbeidsgruppesom arbeider med opptrapping av økonomisk rådgivningi kommunene. Et team utgått fra denne arbeidsgruppenhar hittil gjennomført grunnkurs i økonomiskrådgivning og gjeldsrådgivning for alle landetskommuner, og en kursrekke med videregående kursblir etter planen avsluttet i september 2007. Oppfølgingskurser under planlegging.Etterfølgende evaluering viser at kursene har gittdeltagerne relevante kunnskaper om økonomisk rådgivningog gjeldsrådgivning, og deltagerne har opplystat de har fått stort utbytte av kursopplegget. Deter derfor grunn til å tro at prosjektet har medført øktkommunal rådgivningskompetanse i slike saker.Det er foreløpig ikke undersøkt hvilke positiveeffekter prosjektet har for brukerne av rådgivningstjenestene.På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratetgjennomfører imidlertid Statens institutt for forbruksforskningen undersøkelse i alle landets kommunerom omfanget og effekten av utenrettsligegjeldsordninger på sosialkontorene. Rapporten vil etterplanen foreligge senest oktober 2007.SPØRSMÅL NR. 990Innlevert 2. mai 2007 av stortingsrepresentant Sonja Irene SjøliBesvart 9. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Det vises til svar fra statsråden til undertegnede,datert 24. april, vedrørende pasienttransport. Det erviktig at de løsningene som velges, f.eks. Helseekspressen,er komfortable og akseptable for pasientene.Vil det bli foretatt en seleksjon av pasienter somkan benytte en slik transport, og er det sikret at pasientenesbehov for diskresjon, respekt og verdighetblir ivaretatt, hvem skal foreta utvelgelsen av pasientersom kan benytte en slik transport og hvilke transportløsningerer valgt for Folloregioen?»BEGRUNNELSE:Mange pasienter er i en svært sårbar situasjon, ogdet er viktig at det velges transportløsninger som sikrerat pasientenes behov for diskresjon, verdighet ogrespekt blir ivaretatt. I tillegg er det avgjørende athelsepersonellets taushetsplikt overfor den enkeltepasient blir ivaretatt slik at pasientene opplevertrygghet for at opplysninger om deres helsetilstandikke kommer uvedkommende for øre.Helseekspressen skal ha faste stoppesteder, ogdrosjer skal hente pasientene i hjemmet og kjøre tilstoppestedet for Helseekspressen. Dette kan føre tilen ekstrabelastning for pasientene, og det bør foretasen seleksjon av hvilke pasienter som skal benytte enslik transportmåte. Det er foreløpig stor utrygghetblant pasienter når det gjelder denne transportordningen,og det er viktig at pasienten får god informasjonom hvordan denne ordningen vil fungere. Det er viktigå få avklart hvem som skal bestemme transportmåte,er det pasientens fastlege, behandlende sykehuseller kjørekontoret, og i hvilken grad pasienteneselv kan være med å bestemme.Svar:Jeg har tatt kontakt med Helse Øst RHF i dennesaken, og de har redegjort for både tilbud og utfordringerknyttet til pasienttransport med helseekspressog tilbudet til pasienter i Follo-regionen.Tradisjonelt har pasienttransport, med enkelteunntak, blitt utført av drosjeselskaper. Antallet transporterer doblet på få år, noe som har skapt kapasitetsproblemerfor noen drosjesentraler i Akershus. IOslo er kapasiteten bedre, men også her er det få rullestolbiler.Yrkestransportloven tillegger fylkeskommuneneansvaret for å behovsprøve hvor mange drosjersom skal betjene de enkelte områdene. For å supplerefor manglende kapasitet i drosjenæringen harUllevål universitetssykehus og flere helseforetak påØstlandet valgt å sette inn spesialtilpassede busser(helseekspresser) samt dedikerte timesprisbiler i pasienttransporten.Helseekspressen er en trygg og forutsigbar pasienttransport.Helseekspressen har førsteklasses komfort,seter med gode reguleringsmuligheter og godplass. Om bord finnes handikaptoalett og heis for rul-