Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

146 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007malt ikke kunne gjelde hele andelsgevinsten, idet endel av den kan bli å relatere til andre aktiva enn denfaste landbrukseiendommen.Ved sameiets salg av eiendommen til en eneeier,vil sameiet (det ansvarlige selskapet) normalt blioppløst, enten samtidig eller på et senere tidspunkt.På grunn av særreglene om skattlegging ved oppløsningav ansvarlig selskap er det behov for nærmereregulering av også slike oppløsningstilfeller i landbruket.Målsettingen bør være at eiendomsgevinstsom isolert sett kvalifiserer til skattefritak etter desærlige landbruksreglene, holdes utenfor den oppløsningsbeskatningsom det ellers vil være grunnlag fori slike tilfeller. Også dette inngår i departementetsoppryddningsarbeid på området.Av arbeidsmessige grunner kan jeg ikke love atalle reguleringsbehov i de nevnte sameieforholdene ilandbruket kan bli løst i statsbudsjettet for 2008. Mendepartementet har som målsetting å få mest mulig avklarti Ot.prp. nr. 1 til høsten.SPØRSMÅL NR. 1044Innlevert 14. mai 2007 av stortingsrepresentant Robert ErikssonBesvart 22. mai 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Ifølge avisen Dagen av den 15. mars d.å. kunnevi lese om ei jente som ble syk i slutten av studietiden,men på tross av dette kjempet seg gjennom studiene.Da hun var ferdig utdannet, var hun for syk tilå arbeide og tok da kontakt med trygdekontoret. Ihenhold til dagens regelverk kunne hun ikke få økonomiskbistand fordi hun hadde fullført utdanning ogikke hatt jobb. Hadde hun imidlertid avbrutt utdanningpga. sykdommen kunne hun hatt rett til økonomiskbistand.Hva vil statsråden gjøre for å tette dette hullet idagens regelverk?»BEGRUNNELSE:Det vises til oppslag av den 15. mars d.å. i avisenDagen, hvor ei jente står frem og forteller om det hunopplevde som et mareritt. Det hele startet i 2006, tomåneder før hun skulle være ferdig med tre års studiumved Høgskolen i Bodø.Studenten uttaler til avisa Dagen at hun syntes detvar ille å gi opp så nært målet, på tross av daglige migreneanfall.Den iherdige stå-på-viljen og strevet gavhenne gode eksamensresultater. Dessverre var hunfor syk til å få arbeid etter endt utdanning.Da hun kontaktet trygdekontoret for å få hjelp,ble hun informert om at hun ikke hadde rett til noenøkonomisk bistand, ettersom hun hadde fullført utdanningenog ikke hadde hatt noen jobb. Men haddehun derimot avbrutt utdanningen, ville hun ha fått retttil økonomisk bistand. Dette opplevdes naturlig noksom svært urettferdig og uforståelig for den berørtejenta.Det er mye som tyder på at det her er et hull i regelverket,og at denne jenta har havnet mellom to stoler.Jenta har i dag fått medisinsk hjelp, noe som hargitt positive resultat. I dag har hun lite hodepine, meni stedet er hun plaget med mye svimmelhet, ørhet/ømhet i hodet.I dag har hun, heldigvis, fått en tilrettelagt jobb isamarbeid med NAV, men hun er fortsatt ute av standtil å jobbe fulltid.I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd oginkludering, pekes det på at det jobbes med å bedreordningene mellom utdanning og arbeid. Det eråpenbart et behov for at man også tar med seg denneproblematikken inn i det videre arbeid med å utformeregelverket, samt i arbeidet med å bedre ordningenemellom utdanning og arbeid, slik at man kan unngåflere slike tilfeller.Svar:Sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt pågrunn av arbeidsuførhet. Det er et grunnvilkår for retttil sykepenger at vedkommende har vært i arbeid iminst 4 uker umiddelbart før han/hun ble arbeidsufør.Formålet med rehabiliteringspenger er å gi ytelsetil livsopphold til personer som på grunn av sykdom,skade eller lyte ikke kan utføre arbeid. Ytelsen er enkorttidsytelse som gis i den perioden vedkommendeer under aktiv behandling med utsikt til bedring avarbeidsevnen. Rehabiliteringspenger kan gis entenetter at retten til sykepenger er oppbrukt, eller etter atman har vært minst 50 pst. arbeidsufør i sammen-