Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 43høyere enn i dag. Det lave nivået på det løpende vedlikeholdethar over tid ført til et akkumulert vedlikeholdsetterslep.Utvalget anslo videre et samlet etterslepi minimum 40 mrd. kr. Det bør være en sentralmålsetting at dagens vedlikeholdsetterslep fjernes,samtidig som man unngår at nytt etterslep oppstår.Nasjonaløkonomisk vil det være gunstig å særliglegge vedlikehold av bygninger og anlegg til periodermed svakere konjunkturutvikling. Dette er på den annenside erfaringsmessig perioder der kommunenesskatteinntekter svikter, og der mange kommuner vilha behov for å stramme inn på utgiftene. Det betyr atkommunene i gode tider bør stimuleres til å leggeopp midler som kan utløses til vedlikehold i periodermed større ledighet innenfor bygg- og anleggsvirksomheten.Dette er også en grunn til at man bør tenkeseg en gradvis opptrapping av vedlikeholdsinnsatsenfram til 2009, et år hvor den økonomiske veksten iNorge i utgangspunktet anslås til å ligge under trendveksten.Svar:Det er en felles forståelse mellom staten og kommunesektorenat nivået på det løpende kommunalevedlikeholdet er for lavt. For lavt nivå på det årligevedlikeholdet fører til et dårligere tilbud til brukerneenn det som hadde vært tilfellet med forsvarlig nivåpå vedlikeholdet. Videre innebærer det at kommuneneutsetter utgifter som vil påløpe. En undersøkelsesom er gjort av Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer(FOBE) på vegne av departementet i fjor,viser at for lavt nivå på det årlige vedlikeholdet medførerhøyere utgifter over tid enn det som hadde værtnødvendig med normalt vedlikehold. For lavt vedlikeholdmedfører derfor både et dårligere tilbud tilbrukerne og høyere utgifter for kommunene.Vedlikehold er en del av kommunesektorensoppgaver på linje med andre løpende oppgaver. Satsingpå ordinært vedlikehold prioriteres sannsynligvislavere enn mer kortsiktige og mer synlige tiltak ide kommunale budsjettene. I tillegg har det vært litefokus på vedlikehold både på lokalt og sentralt plan.Det at en mangler systemer for planmessig vedlikeholdog ikke har nøkkeltall, fører til at kunnskapenom eiendomsforvaltningen blant ansatte og folkevalgtei kommunene er for lav. Dette fører igjen til atressursene ikke blir prioritert optimalt eller utnytteteffektivt nok.Etterslepet har blant annet oppstått på grunn avden svake økonomiske stillingen til kommunesektorende siste årene. Dette har Regjeringen gjort noemed. Kommunesektoren har fra 2005 til 2007 hatt enreell inntektsvekst på 12,9 mrd. kr. I forhold til forutsetningenei RNB 2006 fikk kommunesektoren fordelenav en merskattevekst i 2006 på om lag 6 mrd.kr. En sterk finansiell stilling er utgangspunktet for åøke nivået på vedlikeholdet. I tillegg har Regjeringenøkt investeringsrammen for opprusting av skolebyggmed 2 mrd. kr i 2007. Ordningen innebærer at statendekker renteutgifter for investeringer i skolebygginnenfor lånerammen.Mange kommuner har prioritert å vedlikeholdesine bygninger, mens andre kommuner har akkumulertet vedlikeholdsetterslep. Det er store variasjoneri landet. Jeg tror at kommunene selv er de som er besti stand til å prioritere vedlikehold opp mot andre tjenester.Derfor er det viktig å øke det finansielle og lokaldemokratiskehandlingsrommet for kommunene.I tillegg kan staten bidra med å utvikle og tilretteleggefor tilfredsstillende systemer som kan bidra til øktfokus på eiendomsforvaltning i kommunesektoren.Dette handler i første rekke om å bedre informasjonsgrunnlagetog formidle prinsipper for god eiendomsforvaltning,slik at beslutningstakere i kommunesektorenblir bedre i stand til å prioritere og utnytte ressurseneriktigere. I første rekke kan det gjøres gjennomden informasjonen som innhentes og publiseresgjennom KOSTRA. Departementet har satt ned enarbeidsgruppe, hvor kommunesektoren er sterkt representert,som blant annet skal komme med forslagtil bedre informasjon og nøkkeltall om eiendomsforvaltning.Det tas sikte på å innføre dette fra 2008.Eiendomsforvaltningsutvalget fremmet blant annetforslag om tiltak til styrket kurstilbud og etterutdanning.Regjeringen støtter dette økonomisk og Statensbygningstekniske etat gjennomfører nå en satsingpå kompetanseoppbygging for bedre eiendomsforvaltningi kommunene gjennom Kompetanse forBedre Eiendomsforvaltning (KoBE). Satsingen harto primære målgrupper med noe ulike behov, beslutningstakereog eiendomsforvaltere. Arbeidet tuftespå kommunenes behov. Det skal gjennomføres ved åstøtte opp under eksisterende fagmiljøer. Økt samhandlingmellom aktører som kan bidra til optimaliseringav kommunal eiendomsforvaltning står sentralt.Erfaring fra oppstartsåret av KoBE var at prosjekteti seg selv medvirker til bedre samhandling ogbedre resultat av tiltak fra de tradisjonelle aktøreneinnen området.Bedre informasjon og gode nøkkeltall for eiendomsforvaltningpå kommunenivå vil sammen meden styrket finansiell situasjon bidra til en bedre eiendomsforvaltningi kommunene.