Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

30 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007er helt utenkelig at hver kommune skal kunne gi ettilpasset tilbud til alle de barn og unge som har megetulike behov for tiltak i regi av barnevernet. Bestemmelsersom begrenser den lokale handlefrihet til åfinne egnet tilbud på tvers av kommunegrensene gjørdet meget vanskelig å prioritere oppgavene i kommunen.Hvis kommunen pålegges å selv etablere egnettilbud for å få refusjon, er det stor sannsynlighet forat dette vil koste mer enn å benytte etablerte tiltak.Det er også et urimelig krav å pålegge hver kommuneå sikre faglig høy kvalitet og spisskompetanse når visom her snakker om grupper med helt spesielle utfordringer.Vi finner det høyst betenkelig at staten (BU-Fetat) nekter refusjon til kommuner og heller påleggerdem å etablere egne tiltak for så å gi refusjon utenå se på de faglige og økonomiske konsekvenser. Altdette fordi man tolker rundskrivet fra departementetpå en slik begrensende måte.Svar:Representanten har ikke opplyst hvilken kommunedette dreier seg om. Dermed har jeg ikke hatt mulighettil å undersøke saken. Svaret er derfor utformethelt generelt.Kommuner som etablerer bo- og omsorgstiltakfor bl.a. barn utsatt for menneskehandel, vil få dekketsine utgifter til tiltak gjennom ordningen med statsrefusjonfor kommunenes utgifter til barnevernstiltak.Kommunene har i 2007 i slike saker en egenandel på12 630 kr pr. måned pr. barn. Det vil kunne oppstå situasjonerhvor en kommune ikke selv har egnede tiltakfor en enslig mindreårig som oppholder seg ikommunen (for eksempel i et asylmottak). Det kanda være hensiktsmessig å plassere den enslige mindreårigei et egnet kommunalt tiltak i en annen kommunehvis statlige barnevernsmyndigheter ikke kantilby egnet tilbud. Det er i slike saker fullt mulig åsøke om statsrefusjon. Det vil for øvrig være denkommunen som bærer utgiftene i forbindelse medbarneverntiltaket som vil få refundert sine utgifter.Kommuner som tar hånd om barn hvor det ermistanke om menneskehandel, kan også få dekketsine utgifter gjennom særskilt tilskudd til kommunene(som bl.a. skal gå til å dekke økte administrativeutgifter i forbindelse med slike saker). Ordningen ernærmere beskrevet i rundskriv fra Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet/IMDi 02/07.SPØRSMÅL NR. 922Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 25. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Statens havarikommisjon for transport vil fra 1.juli 2008 ha ansvar for å undersøke ulykker og hendelserinnen alle transportsektorer, og har pr. i dagansvar også for vegtransport. Vedrørende ulykkerforeligger det egne forskrifter om undersøkelser ogom varsling, mens det for hendelser ikke synes åvære klargjørende retningslinjer.Vil statsråden sørge for at retningslinjene formelding av hendelser til Havarikommisjonen klargjøresfor å sikre at Havarikommisjonens kompetansebrukes ved alvorlige hendelser?»BEGRUNNELSE:Etter raset i Hanekleivtunnelen ble det av Samferdselsdepartementetoppnevnt egen granskingskommisjon.Den stående Havarikommisjon for transport harifølge sitt mandat at den skal "undersøke ulykker oghendelser innenfor bl.a. vegsektoren". Det heter videreat "formålet med SHTs undersøkelser er å utredeforhold som antas å ha betydning for forebyggelse avtransportulykker".Det foreligger detaljert forskrifter om offentligeundersøkelser og om varsling av trafikkulykker.Hovedfokus i forskriftene er knyttet til "alvorlig trafikkulykke"definert som " ulykke i forbindelse medvegtrafikk som medfører at noen blir drept eller hardtskadet." Det åpnes likevel for rapporteringsplikt ved"alvorlig trafikkuhell" definert som "uhell i forbindelsemed vegtrafikk der det har vært fare for alvorligtrafikkulykke eller er gjort betydelig skade på materiell,eiendom eller miljø."Innenfor gjeldende forskrift mener jeg det ergrunnlag for at Statens havarikommisjon for transporthadde foretatt undersøkelser av denne hendelsen.Det synes likevel å være et klart behov for å klargjøreat gjeldende forskrifter også gjelder undersøkelserved større hendelser (uten personskade) somhavarikommisjonen bør undersøke fordi klarleggingav hendelse og årsaksfaktorer kan bidra til å forbedretrafikksikkerheten.