118 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – <strong>2006</strong>-<strong>2007</strong>tet, som kan stadfeste kommunens vedtak, ta innsigelsentil følge eller gjøre endringer i planen.Før saken eventuelt oversendes til Miljøverndepartementet,vil det i tråd med vanlig praksis bli gjennomførtmekling i regi av fylkesmannen.Jeg vil ikke gripe inn i en lokal planprosess somennå ikke er avsluttet. Dersom man ikke finner framtil en løsning lokalt, vil Miljøverndepartementet isamråd med Samferdselsdepartementet ta beslutningpå et senere tidspunkt.SPØRSMÅL NR. 1012Innlevert 8. mai <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant Ivar KristiansenBesvart 16. mai <strong>2007</strong> av ute<strong>nr</strong>iksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Regjeringen har tidligere avvist å gi støtte tilNew-korridor prosjektet, som har sitt utgangspunkt iNarvik. Prosjektet er ansett for å være ett av de mestinteressante og seriøse også innenfor Regjeringensnordområdestrategi. Ute<strong>nr</strong>iksministeren har tidligeregitt åpning for at departementet vil vurdere søknadenom støtte til prøvedrift på nytt.Vil ute<strong>nr</strong>iksministeren nå ta initiativ, slik at detsnarlig kan bli iverksatt prøvedrift for å utvikle togforbindelsemellom Kina og USAs østkyst, med Narviksom knutepunkt?»Svar:Ideen om en øst-vest-korridor med Narvik somknutepunkt er interessant, både i et strategisk og etnæringspolitisk perspektiv, og som det går frem avRegjeringens nordområdestrategi, vil vi se på de mulighetersom finnes for at en slik internasjonal transportkorridorkan realiseres.Regjeringen har hatt til vurdering en konkret søknadom støtte til prøvetransport. Denne søknaden bleavvist.Årsaken til dette var at spørsmål knyttet til organiseringav prosjektet, kapitalressurser og konkreteavtaler med kunder og transporttilbydere ikke vargodt nok utredet. Etablering av denne type transportkorridorvil være et nybrottsarbeid - og forbundetmed risiko og behov for risikovillig kapital. Etter Regjeringenssyn er det viktig å være sikker på at grunnlagetfor en eventuell oppstart er så godt utredet sommulig, og at kommersielle aktører er villige til å satsepå et slikt prosjekt.På det nåværende tidspunkt foreligger det ingenny plan for prøvedrift i korridoren. Jeg vil derfor understrekeat det er en forutsetning for eventuell statligstøtte at også private aktører viser vilje og interessetil å gå inn i prosjektet med egne ressurser. Det er avgjørendeå klarlegge brukernes interesser. Når etkommersielt grunnlag eventuelt er på plass, vil vivurdere saken i lys av dette og ut fra vanlige vilkår.Samtidig er det klart at Regjeringen fortsatt er positivtil visjonen, ideen og initiativet til å etablere entransportkorridor over Narvik. Vi ønsker at alle muligheterundersøkes for at en slik øst-vest-korridorkan realiseres, basert på private næringsinteresser.Derfor er vi i dialog med aktuelle aktører - senest nåi denne måneden - for fortsatt å drøfte hvilke kommersiellemuligheter en slik korridor kan ha og hvordanprosjektet kunne realiseres.Ute<strong>nr</strong>iksdepartementet vil bidra til å avklare nærmererussiske myndigheters holdning. Henvendelsevil finne sted blant annet i forståelse med berørte aktørerog Narvik kommune og Nordland fylkeskommune.Russland er interessert i en øst-vest-korridor,men ser på ulike muligheter for russisk omlastingshavn.Det er avgjørende at etableringen av en transportkorridorover Narvik har aksept hos myndighetenei transittlandene og deres jernbaneverk, og at langsiktigeavtaler knyttet til bruk av infrastruktur i landenelangs korridoren kommer på plass.La meg avslutningsvis understreke at Regjeringensfortsatte interesse for og oppfølgning av Narvikkorridorenikke utelukker andre, tilsvarende samferdselsprosjekter.
<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – <strong>2006</strong>-<strong>2007</strong> 119SPØRSMÅL NR. 1013Innlevert 8. mai <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 11. mai <strong>2007</strong> av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Undertegnede hadde i uke 16 møte med en ungjente på 18 år som hadde vært utsatt for en væpnet rander hun jobbet. Hun og moren ble ranet av fire ungdommeri alderen 17 til 19 år av utenlandsk opprinnelse.Ranet skjedde i februar i år, men har fortsattikke vært oppe til doms. Jenta bor slik til at hun står ifare for å møte gjerningsmennene daglig, noe hun slitermed. Siden gjerningsmennene var så unge, har<strong>Stortinget</strong> satt tidsfrister.Hvor fort bør en slik sak for retten etter statsrådenssyn?»BEGRUNNELSE:Fire unge menn, visstnok av kurdisk opprinnelse,raner ei ung jente og hennes mor en dag i februar i år.Det ble benyttet håndvåpen. Jenta har uttalt at huntrodde hun skulle bli drept, og hun sliter med ettervirkningene.Hun føler også at saken ikke er gitt nødvendigtrykk fra politiets og påtalemyndighetens side,ikke minst pga. alvorligheten i selve saken. Gjerningsmennenegår fortsatt fritt omkring, selv omminst en av dem allerede er tiltalt og dømt for flerekriminelle forhold. Konsekvensene av dagens politikker at ofrene står lammet tilbake, mens de kriminellefortsatt får gå fritt omkring. Jeg imøteser derforstatsrådens svar på denne henvendelsen.Svar:Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg har stor forståelsefor at stortingsrepresentanten tar opp denneproblemstillingen etter sitt møte med den unge piken.Å bli utsatt for slik kriminalitet som stortingsrepresentantenbeskriver i sitt spørsmål, skaper utrygghetog påvirker livskvaliteten til den som rammes.Derfor slår vi fast i Soria Moria-erklæringen at en avRegjeringens høyt prioriterte oppgaver er å sørge fortrygghet i samfunnet gjennom kriminalitetsbekjempelsen.Dette mener jeg er et velferdsspørsmål og etstort offentlig ansvar, hvor vårt mål er å forebyggebedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabiliterebedre.I saken som stortingsrepresentanten beskriver, erikke bare offeret, men også de påståtte gjerningsmenneneunge. Jeg kan naturlig nok ikke kommentereden konkrete straffesaken som stortingsrepresentantenviser til, men generelt vil jeg bemerke at straffesakerhvor unge er involvert skal behandles raskt.Riktignok er heldigvis de fleste barn og unge lovlydige.Imidlertid viser en særskilt undersøkelse fra2001 at unge spesielt i alderen 16-21 utgjør en storandel av statistikken. Regjeringen prioriterer derforfortsatt innsatsen mot barne- og ungdomskriminaliteten,slik dette også fremkommer i St.prp. <strong>nr</strong>. 1 (<strong>2006</strong>-<strong>2007</strong>). Jeg mener at barn og unge som begår kriminalitetskal møtes med rask og adekvat reaksjon, og detskal legges til rette for samordnet bruk av virkemidlerinnen strafferetten og samfunnet for øvrig.Stortingsrepresentanten tar i begrunnelsen for sittspørsmål opp utfordringen med at påstått kriminellekan gå fritt omkring inntil straffesaken mot dem eravgjort. Generelt vil bruk av fengsel før straffeskylder fastslått av en domstol være et alvorlig inngrepsom bare skal benyttes når det er nødvendig for effektivtå hindre kriminalitet. Påtalemyndigheten somansvarlig for etterforskningen må nøye vurdere omvaretekt er nødvendig før den fremsetter begjæringom fengsling for domstolen. Riksadvokaten har i etoppdatert rundskriv av 29. desember <strong>2006</strong> om varetektsfengslinglikevel understreket at varetekt måbrukes aktivt mot de mest iherdige tilbakefallsforbryterne.Samtidig vil jeg påpeke at det er grunn til å tro atfengselsstraff har særlig negative virkninger for barnog unge samtidig som den preventive virkningen avfengselsopphold for denne gruppen er liten. Lav alderer et ikke uvesentlig moment ved vurderingen avom bruk av varetekt vil være et "uforholdsmessiginngrep", som er lovens formulering. For personerunder 18 år er gjeldende regelverk slik at de ikke børpågripes, og da heller ikke fengsles, hvis det ikke ersærlig påkrevd, jf. straffeprosessloven § 174.Stortingsrepresentanten har opplyst at de påståttegjerningsmennene er i aldersgruppen 17 til 19 år, ogviser til at <strong>Stortinget</strong> har satt frister for unge gjerningsmenn.I saker med gjerningsmenn under 18 årfølger det direkte av straffeprosessloven § 249 atspørsmålet om tiltale skal avgjøres innen seks ukeretter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken.Fristen er ikke absolutt: Dersom hensynet til etterforskingeneller andre særlige grunner gjør det nødvendig,kan tiltalespørsmålet avgjøres senere, men, naturligvis,så snart som mulig. Det er ikke bare avgjørelsenav tiltalespørsmålet som skal skje raskt. Etterstraffeprosessloven § 275 skal hovedforhandlingen,om ikke særlige forhold er til hinder, være påbegyntinnen seks uker etter at saken kom inn til tingrettendersom den siktede var under 18 år da forbrytelsenble begått, eller er varetektsfengslet når saken beram-