Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 87BEGRUNNELSE:Ifølge statsministeren er planen å øke Kyoto-forpliktelsenetil 10 pst. kutt innen 2012, deretter kutte30 pst. i perioden 2012-2020 og så gjøre Norge såkaltkarbonnøytralt innen 2050. Dersom mange nok landfølger dette eksemplet, vil etterspørselen etter olje oggass trolig bli sterkt redusert på verdensbasis, noesom igjen vil påvirke prissettingen av olje og gass.Prisen på olje- og gass vil være avgjørende for hvormye penger som kan overføres til Statens pensjonsfond- Utland i årene fremover. På bakgrunn av detteer det viktig å få vurdert hvor mye disse tiltakene kanpåvirke norske olje- og gassinntekter i årene fremover.Svar:Klimaendringene er en av de største miljøutfordringeneverdenssamfunnet står overfor. Klimaproblemeter globalt, og løsningen ligger i internasjonaltsamarbeid. Fra Norges side vil mye settes inn på å fåi stand en ny ambisiøs internasjonal avtale om reduksjoneri klimagassutslipp. Et viktig siktemål med deambisiøse målene om utslippskutt som statsministerenhar lansert, er nettopp å vise vilje til å ta ansvarog til å være et foregangsland i klimapolitikken.En ambisiøs internasjonal klimapolitikk vil reduserefaren for alvorlige skadevirkninger som følge avbl.a. havnivåstigning, forskyvning av temperatursonerog økt innslag av ekstreme værforhold. Samtidigvil norsk økonomi også påvirkes gjennom det ansvarfor utslippsreduksjoner Norge påtar seg og gjennomendringer i verdien av norsk eksport og import. Kostnadeneved å overholde en internasjonal utslippsforpliktelsevil dels komme i form av tiltaks- og omstillingskostnaderi Norge og dels i form av finansiellekostnader ved kjøp av utslippskvoter i utlandet.Det knytter seg betydelig usikkerhet til utformingenav en internasjonal klimaavtale og til virkningenepå petroleumsprisene og verdien av Norges energieksport.Internasjonale tiltak mot klimagassutslipp,f.eks. gjennom økte avgifter eller bindende utslippskvoter,vil kunne påvirke det globale forbruket avfossile brensler. Lavere etterspørsel og økt skattekilei konsumentlandene vil isolert sett kunne redusereprodusentlandenes inntekter fra olje- og gassutvinning.Utviklingen i oljeprisen avhenger imidlertidogså av OPEC-landenes reaksjon på en slik endring imarkedsforholdene. Dersom OPEC-landene reduserertilbudet av olje, vil utslaget i produsentprisenedempes.Dersom tiltakene mot klimaendringer utformeskostnadseffektivt globalt, med bortfall av kullsubsidierog innføring av kvotesystem eller karbongraderteavgifter, vil veksten i verdens totale energietterspørseldempes. En kostnadseffektiv internasjonalavtale vil bidra til teknologiutvikling, og de fornybareenergikildene vil styrke sin konkurranseposisjoni forhold til fossile energibærere. Samtidig vil gass,og i noe mindre grad olje, kunne få en styrket konkurranseposisjoni forhold til kull som gir større CO 2-utslipppr. energienhet. Kostnadene for Norge kan blibetydelig større dersom det iverksettes en mindre effektivklimaavtale, med mindre sterke tiltak overforkull enn overfor olje og gass. Norge har dermed enstor egeninteresse av at klimaavtaler utformes kostnadseffektivtog ikke diskriminerer bruken av råoljeog naturgass. Samtidig vil verdien av norsk vannkraftøke dersom all bruk av fossile brensler til elektrisitetsproduksjonavgiftsbelegges eller reguleres på annenmåte.Norge skal bidra til utvikling av teknologi forfangst og lagring av CO 2. Dersom kostnadene ved åta i bruk slik teknologi blir lave nok, kan den gi et betydeligbidrag til å redusere utslippene av CO 2utentilsvarende nedgang i etterspørselen etter fossileenergibærere. Dette bidrar til å understreke at virkningenpå energiprisene av en ambisiøs internasjonalklimaavtale er svært usikker.Samlet sett er det grunn til å regne med at en ambisiøsinternasjonal klimapolitikk vil føre til at tilbyderneav fossile brensler vil stå overfor lavere etterspørselog produsentpriser enn uten en slik avtale,mens prisene til konsument vil kunne øke. Størrelsenpå utslagene er imidlertid meget usikker. En ren økonomiskvurdering for Norge må også vektlegge atPensjonsfondets investeringer i verdens produksjonsapparatvil kunne forringes dersom verdenssamfunnetikke lykkes med å hindre større klimaforstyrrelser,jf. omtale i St.meld. nr. 24 (2006-2007) Omforvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006.