12.07.2015 Views

Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:6 – <strong>2006</strong>-<strong>2007</strong> 127SPØRSMÅL NR. 1023Innlevert 9. mai <strong>2007</strong> av stortingsrepresentant Morten Ørsal JohansenBesvart 23. mai <strong>2007</strong> av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Statens innkrevingssentral blir både gjennommedia og fra politisk hold kritisert for måten de opptrerpå i sine innkrevingsoppdrag. Dette kom særliggodt fram i en kjennelse ved Oslo byfogdembete den22. april 2004.Vil statsråden være bekjent av å bruke en offentliginnkrever som opptrer slik det her blir beskrevet,og vil statsråden foreta seg noe for å endre denneholdningen hos Statens innkrevingssentral?»BEGRUNNELSE:Den 22. april 2004 ble det avsagt en kjennelse iOslo byfogdembete der Justis- og politidepartementetvar saksøker og Statens innkrevingssentral varprosessfullmektig for staten. I kjennelsen uttaler ByfogdLars Borg-Andersen blant annet følgende:"Når det gjelder realiteten i klage, vil retten førstbemerke at tonen i henvendelsene fra Statens innkrevingssentraler lagt på et arrogansenivå retten heldigvissjelden opplever, og som iallfall burde være forbeholdttilfeller hvor det er atskillig tryggere sakliggrunnlag for det. Man bør ikke tro at retten lar seg imponereav inkompetent skråsikkerhet. Det blir tvertimot uimotståelig fristende å påpeke at mens saksøkerensprosessfullmektig titulerer seg "juridisk rådgiver",og brevet av 12. februar undertegnet av"avd.dir. juridisk avdeling" og parafert av en "rådgiver",hvilket gir inntrykk av at de alle har en slags juridiskutdanning, er innholdet egnet til å skape tvil.Klagen synes nemlig bare å være basert på denoppfattning at norske lover skal overprøves av Statensinnkrevingssentral, og at de ikke gjelder - iallfallikke for Statens innkrevingssentral - dersom Innkrevingssentralenikke ser noen grunn til å følge dem.Men nærsagt enhver legmann er bedre opplyst."Dette er sterke ord, og når det kommer fra enkjennelse skrevet av en dommer, bør det tas på alvor.Statens innkrevingssentral er, i tillegg til å værestatens innkrever, et offentlig servicekontor og børderfor opptre slik det sømmer seg for slike.Dette eksemplet er ikke det eneste som viser atStatens innkrevingssentral opptrer på en måte somikke er forenlig med et offentlig kontor, men det eriallfall et godt eksempel. Problemet er at slike eksemplerikke bør forekomme.Svar:Spørsmålet ble overført fra justisministeren.Den siterte tre år gamle kjennelsen gjaldt ikke direkteet spørsmål om innkreving, men om adgangentil å benytte scannet signatur i stedet for egenhendigunderskrift ved begjæring om tvangsfullbyrdelse, jf.lov 26. juni 1992 <strong>nr</strong>. 86 om tvangsfullbyrdelse ogmidlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 5-2første ledd tredje punktum. Lovens krav er at enskriftlig begjæring om tvangsfullbyrdelse skal væreundertegnet. Byfogden fastslo i kjennelsen at slikebegjæringer må underskrives egenhendig, og at begjæringerhvor det er brukt scannet signatur, må avvises.Saken vakte en viss oppsikt i 2004, mest pågrunn av ordbruken i den.Statens innkrevingssentral har tatt kritikken ogresultatet i kjennelsen til etterretning, og personaletder benytter nå egenhendig underskrift i slike tilfeller.Den uheldige type ordbruk som forekom i saken,er for lengst forlatt. Saken er således ikke representativfor dagens praksis ved innkrevingssentralen.I <strong>2006</strong> hadde Statens innkrevingssentral omtrent959 000 innkrevingssaker, og et personale på ca. 300ansatte. Med en så omfattende virksomhet er det viktigat saksbehandlerne følger faste og likeartede rutinerfor å sikre en effektiv, men samtidig hensynsfullinnkreving. Statens innkrevingssentral har derforover tid utarbeidet meget detaljerte, interne rutinerfor hvordan innkrevingsarbeidet skal foregå på en effektivog hensynsfull måte innenfor det gjeldende regelverk.Det arbeides kontinuerlig med disse rutinenefor å sikre at den enkelte skyldner til enhver tid blirbehandlet på en mest mulig korrekt måte når et kravskal inndrives. Omfattende bruk av standardskriv,der teksten er omhyggelig utformet for å unngå unødigereaksjoner, bidrar til dette.Vi kan i dag forvente en høy standard på både publikumsbehandlingog sakshåndtering ved Statensinnkrevingssentral.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!