Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

124 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1019Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant Olemic ThommessenBesvart 16. mai 2007 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Er statsråden enig i at man ved eventuelle endringerav stedsnavn bare kan gjøre dette gyldig dersomeieren gir sitt samtykke?»BEGRUNNELSE:Statens kartverk har satt i gang en prosess for åtvinge gjennom en del endringer av navn på eiendommeri Østre Toten kommune. Denne navneendringsprosessenhar vakt sterke reaksjoner blant deberørte grunneiere. Det reageres på at kartverket vilendre skrivemåten av navn som er dokumentert brukti offentlige dokumenter og kart i flere hundre år. Detteoppfattes som utidig innblanding i eiendomsrettenfra det offentliges side. For mange oppleves dettesom et angrep på en sterk identitetsfølelse basert påfamilienes tilknytning til gården gjennom mange generasjoner.Eksempler på dette er gårdsnavn/familienavnsom Hveem der gården plutselig skal heteKven, eller Hoel, der stavemåten kreves endret tilHol.Svar:Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.Skrivemåten av stedsnavn reguleres av lov 18.mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Loven ble endret ettervedtak i Stortinget 10. juni 2005. Formålet medstedsnavnloven er blant annet å ta vare på stedsnavnsom kulturminner, og å gi dem en praktisk og anvendeligskriftform. Lovens § 4 angir utgangspunktet forfastsettelsen av skrivemåten av stedsnavn:"Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skaldet ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takastutgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåtenskal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp fornorsk og samisk."Ifølge § 8 kan eier eller fester fastsette navn påeget bruk, med følgende begrensning:"Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn somspråkleg og geografisk fell saman med nedervde stadnamn,eller med andre stadnamn som etter reglane idenne lova eller i andre lover og forskrifter skal brukastav det offentlege, skal fastsetjast etter reglane i §§4 til 6."I realiteten omfattes de fleste gårdsnavn i Norgeav dette unntaket, og skrivemåten skal dermed fastsettesmed utgangspunkt i "nedervd lokal uttale" - ogsamsvare med norske rettskrivningsprinsipper.Hva gjelder de konkrete sakene som nevnes i begrunnelsenfor spørsmålet, må det poengteres at sakenei utgangspunktet er reist av Østre Toten kommune.Statens kartverk er vedtaksorgan i denne typensaker, og har derfor hatt sakene til behandling. Sakeneer påklaget og ligger nå til behandling hos Klagenemndafor stedsnavnsaker.SPØRSMÅL NR. 1020Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant Jan Tore SannerBesvart 16. mai 2007 av kunnskapsminister Øystein DjupedalSpørsmål:«Bleiker videregående skole i Akershus har gittelever med fagbrev tilbud om et påbygningsår for åkunne få studiekompetanse. Tilbudet er tidligere beskrevetsom en suksess. Ifølge Budstikka 8. mai leggestilbudet nå ned. Rektor mener Regjeringen leggerned et viktig tilbud for elever som velger yrkes fag,og at "bortfallet vil bety at mange drømmer ikke realiseres".Elever med både fagbrev og studiekompetansehar en unik kombinasjon.Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å sikre attilbudet får bestå?»Svar:Som kjent har personer som har fått fagbrev,brukt sin rett til videregående opplæring. Dette er en