Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

Optimal struktur i sykehjemmet og hjemmetjenesten ble vurdert. Målet var at strukturene
skulle bidra til å sette pasienten i sentrum. Pasientene skulle få bo der det var best for dem og
få tilrettelagt hjelp der. Dette støttet opp under politikken som var ført i Stokke kommune de
siste årene. Stokke var en klart hjemmetjenesteorientert kommune som gav 89 % av sine
pasienter hjelp i hjemmet, mens resten fikk hjelp i sykehjem. Andre kommuner i Norge har
valgt å gi opptil 75 % av sine pasienter hjelp i sykehjem.
Ansatte må ha nødvendig kompetanse for å yte god og forsvarlig hjelp til pasientene.
Stokkeprosjektet fant at verken diagnoser, pleietyngde eller funksjonsnivå kunne forklare
hvilken kompetanse pasientene hadde behov for. Det var i stedet pasientens situasjon, i
hvilken grad den var avklart og stabil eller uavklart og ustabil, som avgjorde
kompetansebehovet. Ut fra dette kunne sammensetningen av sykepleiere, hjelpepleiere,
omsorgsarbeidere og ufaglærte i grunnbemanningen beregnes. Resultatet viste at det var for få
sykepleiere og andre faglærte i hjemmetjenesten i Stokke for å kunne ta seg forsvarlig av
pasientene.
Riktig sammensetning av yrkesgrupper i grunnbemanningen er ikke nok. Effektiv bruk av
kompetanse krever en gjennomtenkt funksjonsfordeling mellom yrkesgruppene.
Stokkeprosjektet beskrev hvilke funksjoner pasientene har behov for blir ivaretatt. Ordning
med pasientansvarlig sykepleier (PAS) ble anbefalt for at all kompetanse skulle kunne brukes
effektivt og være motiverende for ansatte. Hver pasient skulle ha en PAS som sin
kontaktperson og talsmann og med ansvar for å sikre faglig forsvarlighet, kontinuitet og
koordinerte tjenester. Viktige lederfunksjoner for å få ordningen til å fungere ble beskrevet.
Ordning med PAS ble iverksatt, men fungerte utilfredstillende i hjemmetjenesten på grunn av
for få sykepleiere.
Samarbeid om pasientgrupper med sammensatte behov
Pasienten ble også satt i sentrum ved ordning med spesialsykepleiere som koordinatorer ved
sammensatte behov. Det ble beskrevet flere pasientgrupper med behov for koordinerte
tjenester fra for eksempel sykehus, hjemmetjeneste, fastlege, fysioterapeut og trygdekontor.
Kreftsykepleier ble ansatt i hjemmetjenesten som koordinator for alvorlig syke og døende og
helsesøster ble oppnevnt som koordinator for barn og unge med habiliteringsbehov.
Koordinatorene fikk ansvar for å sikre koordinerte tjenester til pasienter enten behovene var
101