Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

Bemanningsprosjektet (kapittel 7.2) la inn en times overlapping mellom dag- og kveldsvakt
for at ansatte som var på arbeid den dagen skulle kunne møtes for å drøfte faglige
utfordringer.
Timen med ekstra bemanning ble benyttet til samrefleksjon mellom ansatte, studenter og
lærer som en del av Rom for læring (kapittel 7.10). De som var til stede den dagen det var
refleksjonsgruppe deltok og lektor ledet gruppen. Alle brakte med seg en problemstilling fra
det daglige arbeidet som de fortalte de andre. Hver gang ble det så valgt hvilket emne en
skulle fordype seg i. Studentene erfarte refleksjonsformen som nyttig og nødvendig.
Resultatet fra utprøvingen var at samrefleksjonsgruppene ikke ble implementert i vanlig drift.
Hjemmetjenesten valgte i stedet å benytte ekstratimen til personalmøter hvor også faglige
utfordringer var tema.
PAS-prosjektet (kapittel 7.5) beskrev at det måtte være en lederfunksjon å legge til rette for
jevnlig faglig kompetanseutvikling. Det måtte settes av tid og i tillegg måtte en ansatt
oppnevnes til å ha ansvar for å organisere og lede dette. Et forum hvor PAS kunne legge fram
og drøfte problemstillinger ved sine pasienter ville være et kontrollsystem for at
pasientplanene var faglig forsvarlige og i tråd med beste praksis. Det ville også være et forum
hvor sykepleiere ville få tilbakemelding på arbeidet sitt, noe som var etterspurt.
Årshjul-prosjektet (kapittel 7.11) fant at det var behov for å revidere plan for
kompetanseutvikling i kommunens kvalitetshåndbøker etter omorganiseringen. Den tidligere
opplæringsplanen hadde tre nivåer, mens organisasjonen nå hadde to nivåer. Ansvar for
grunnleggende kompetanseutvikling om saksbehandling og juridiske forhold kunne legges til
rådmannens stab. Omfang av kompetanseutvikling for alle ansatte burde bestemmes på
overordnet nivå i kommunen.
Det ble anbefalt at hver virksomhet skulle utarbeide en kompetanseplan med oversikt over
ansattes kompetanse, kompetansemål for året og en handlingsplan som skulle visualiseres
gjennom et årshjul. Læringsaktiviteter skulle tegnes inn i hjulet. Det skulle merkes av når
særskilte tema for året skulle læres og hvem som skulle delta. Noe skulle gjelde hele
virksomheten, men det meste skulle være avdelingsvise tiltak. Perioder med student- og
elevpraksis skulle også tegnes inn. Prosjektet fant at nesten all kompetanse det var behov for
allerede fantes i kommunen. Fordi læring skjer bedre i en sosial sammenheng enn på et
94