Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

More documents

Recommendations

Info

andel av pasientene som var i ulike typer situasjoner i hjemmetjenesten (kapittel 7.2) og i sykehjemmet (kapittel 7.3). Ut fra dette viste det seg at hjemmetjenesten og ulike avdelinger i sykehjemmet hadde behov for forskjellig andel sykepleiere i forhold til hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Avdelinger med mye uavklarte og ustabile situasjoner krevde mye sykepleierkompetanse. Flere pasientgrupper hadde i tillegg behov for ulike typer helsefaglig spesialkompetanse og kompetanse fra andre etater som kirken og sosial- og trygdekontor. Sykehjemmets mest ressurssvake pasienter med demens og/eller stor fysisk funksjonssvikt hadde store behov for helsehjelp men også behov for en meningsfull hverdag. Bruken av hagen kunne bli mer terapeutisk og kulturtiltak kunne bli mer målrettet ut fra pasientenes behov (kapittel 9.1.3). Det ble foreslått å kartlegge disse pasientenes kulturuttrykk og utvikle en pasientplan for hver enkelt i forhold til dette. Pasientene hadde også behov for bestemte typer kompetanse på leder- og systemnivå. De måtte kunne orientere seg om tjenestetilbudet og få behandlet sin sak på en riktig og god måte. Tjenestebeskrivelser og god saksbehandling var viktige for dem. Ansattes kompetanse Yrkesgruppenes kompetanse ble kort beskrevet (kapittel 4.2). Eksisterende grunnbemanning ble kartlagt i hjemmetjenesten (kapittel 7.2). Det ble avdekket at sammensetningen av sykepleiere og hjelpepleiere / omsorgsarbeidere ikke samsvarte med pasientenes behov. Som i andre kommuner i landet hadde det manglet et resonnement som kunne forklare riktig sammensetning av yrkesgrupper ut fra kompetansebehovet. Andelen av hver yrkesgruppe var tilfeldig. I Stokke kommunes hjemmetjeneste viste det seg at andelen sykepleiere og hjelpepleiere / omsorgsarbeider var for lav i forhold til kompetansebehovet. En tredel av de ansatte var ufaglærte, og dette var ikke tilfredsstillende for å kunne yte faglig forsvarlige tjenester. Ved fravær viste det seg at det oftest ble leid inn vikar med lavere kompetanse enn den som var fraværende (kapittel 7.2). Dermed fikk reell bemanning enda lavere kompetansenivå enn det som var oppsatt i bemanningsplanen. System med spesialsykepleier som koordinator for pasientgrupper med sammensatte behov ble utviklet (kapittel 7.6 og 7.7). Formelle avtaler la til rette for godt og effektivt samarbeid og dermed henting av kompetanse fra sykehus og andre etater som kirken og sosial- og trygdekontor. 92
På leder- og systemnivå var det behov for å styrke klarhet og kompetanse hos ansatte om hvilke tjenester kommunen skulle yte (kapittel 7.4). Det var behov for forsterket kompetanse om og tid til saksbehandling både i hjemmetjenesten og sykehjemmet. Også virksomhet for Familie og oppvekst etterlyste dette (kapittel 7.11). Bruk av kompetanse Riktig sammensetning av kompetanse i grunnbemanningen var ikke nok. Kompetansen måtte også benyttes mest mulig målrettet og effektivt. Prosjektene utviklet to ordninger som skulle sikre den enkelte pasient nødvendig kompetanse i det daglige. Ordning med pasientansvarlig sykepleier ble anbefalt av flere prosjekter og utviklet i et eget prosjekt (kapittel 7.5). Dette skulle legge grunnlaget for optimal bruk av tjenestens interne kompetanse. Funksjonene PAS skulle ivareta ble utdypet og konkretisert. Det ble også beskrevet hvordan kompetansen til hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kunne benyttes optimalt gjennom ordning med primærkontakt til de pasientene som hadde særlig langvarige og omfattende hjelpebehov. Det ble lagt vekt på å benytte enhver medarbeiders formal- og realkompetanse optimalt for å oppnå både faglig forsvarlighet, motiverende arbeid og effektive tjenester (kapittel 9.1). Ordning med koordinatorer for pasientgrupper med sammensatte hjelpebehov (kapittel 7.6 og 7.7) la til rette for effektiv innhenting av ekstern kompetanse og koordinerte tjenester på tvers av etater og forvaltningsnivå. Mange pasienter hadde kortvarige og relativt plutselige behov for samarbeid mellom for eksempel sykehus og hjemmetjenesten. Det var ikke behov for utarbeidelse av individuell plan, men å raskt finne en løsning for at pasienten kunne komme hjem og for eksempel få lov å ha sine siste dager der. Koordinatorene la til rette for at dette kunne ordnes på en god og faglig forsvarlig måte. Kompetanseutvikling for ansatte Samordningsprosjektet (kapittel 7.1) beskrev at det var ikke satt av tid til systematisk kompetanseutvikling og at ansatte mente nyansatte fikk for dårlig opplæring. Tilbakemelding på eget arbeid og et forum for å ta opp opplevelser og erfaringer fra arbeidsdagen var savnet. 93
Page 1 and 2:
Marit Strandquist Stokkeprosjektet
Page 3 and 4:
INNHOLD 1.0 SAMMENDRAG ............
Page 5 and 6:
2.0 BAKGRUNN Gjennom 9-kommunesamar
Page 7 and 8:
tjenestene må brukeren styrkes, me
Page 9 and 10:
kunnskap. Der disse interessene mø
Page 11 and 12:
For ansatte var målet at de skulle
Page 13 and 14:
Medlemmene var fra virksomheter med
Page 15 and 16:
Kvalitet og faglig forsvarlighet In
Page 17 and 18:
4.0 TEORETISK BAKGRUNN Utvikling av
Page 19 and 20:
som kreves, og ansettelser må skje
Page 21 and 22:
Nygård 1999). Pasienter med demens
Page 23 and 24:
Ansattes kompetanse Ansatte i omsor
Page 25 and 26:
Aksjonslæring Stokkeprosjektet ben
Page 27 and 28:
5.2 Elleve delprosjekter Etter beho
Page 29 and 30:
Delprosjektene brukte forskjellige
Page 31 and 32:
Kartlegging av kulturuttrykk Delpro
Page 33 and 34:
hensiktene med delprosjektet var op
Page 35 and 36:
7.0 RESULTATER FRA DELPROSJEKTENE D
Page 37 and 38:
Utførte hjemmetjenester Kartleggin
Page 39 and 40:
pasienter. Prøvetaking utgjorde 7
Page 41 and 42: situasjonen for å trygge pasienten
Page 43 and 44: De ansatte delte 38,24 årsverk. Ba
Page 45 and 46: Prosjektet la inn en overlapping p
Page 47 and 48: Pasientgruppe Ustabile eller uavkla
Page 49 and 50: • Omsorgslønn • Brukerstyrt pe
Page 51 and 52: Hvem kan være PAS? Prosjektet la t
Page 53 and 54: Lederfunksjoner Prosjektet utkrysta
Page 55 and 56: 7.7 Kommunalt barnehabiliterings -
Page 57 and 58: Hagen ble utformet for å legge til
Page 59 and 60: gamle dager var ønsket for å legg
Page 61 and 62: ”Forpliktende avtaler må til”
Page 63 and 64: hjemmetjenesten om hva som kjennete
Page 65 and 66: oppdatert, og det var stadig behov
Page 67 and 68: Prosjektet anbefalte tilsvarende ha
Page 69 and 70: 8.0 RESULTATER FRA EVALUERINGEN Eva
Page 71 and 72: hadde ført til godt eller meget go
Page 73 and 74: 9.0 DRØFTING OG KONKLUSJON Det dr
Page 75 and 76: Den strukturelle fortolkningsrammen
Page 77 and 78: En SINTEF-undersøkelse i sykehjem
Page 79 and 80: Regjeringen varslet med Stortingsme
Page 81 and 82: fokus og etablering av en kompetans
Page 83 and 84: samtykkekompetanse og eventuelt sø
Page 85 and 86: legge saksbehandling til eget besti
Page 87 and 88: 9.2 Samarbeid om pasientgrupper med
Page 89 and 90: mente dette ble ivaretatt i noen gr
Page 91: utviklet. De siste årene har mange
Page 95 and 96: eksternt kurs ble det anbefalt at a
Page 97 and 98: Formelt system for hvordan veileder
Page 99 and 100: delprosjekter. Delprosjektlederne v
Page 101 and 102: Optimal struktur i sykehjemmet og h
Page 103 and 104: til prosjekttretthet selv om prosje
Page 105 and 106: sektor i regionen. Høgskolen vil f
Page 107 and 108: LITTERATUR Aarvold, E. og Strandqui
Page 109 and 110: NOU 2005:3. Fra stykkevis til helt.
Page 111 and 112: VEDLEGG 1: SAMARBEIDSAVTALE Samarbe
Page 113 and 114: Avtalens varighet: 15.08.02 - 15.08
Page 115 and 116: 5. Partenes gjensidige forpliktelse
Page 117 and 118: Det settes opp særavtale for hvert
Page 119 and 120: Kontorhold inkludert telefon- og in
Page 121 and 122: 8. Informasjonsplikt, varighet, opp
Page 123 and 124: Del 3 Ant. pers. Oppfølging koordi
show all

Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?