Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

Lederfunksjoner
Prosjektet utkrystalliserte lederfunksjoner som var viktige for ordningen: daglig ledelse,
saksbehandling, sikring av ordning med PAS og ledelse av jevnlig kompetanseutvikling.
Daglig leder måtte fordele pasientrettet arbeid ut fra kompetansebehov og arbeidsmengde,
sørge for at PAS fikk ivaretatt sitt ansvar, fordele andre praktiske gjøremål, ha telefon- og
brannvakt, bestille varer og lignende. Prosjektet mente dette i sykehjemmet kunne ivaretas av
en fagutdannet person (hjelpepleier/omsorgsarbeider) som ble oppnevnt som vaktansvarlig.
For hjemmetjenesten anbefalte prosjektet at en av gruppesykepleierne hadde ansvar for daglig
ledelse av hele hjemmetjenesten. Ansvaret kunne eventuelt rullere mellom to personer.
Saksforberedelse og -behandling krevde sykepleierkompetanse og i tillegg
forvaltningskompetanse. Det var behov for forsterket kompetanse om og ressurs på dagtid til
dette både i hjemmetjenesten og sykehjemmet. Avdelingene måtte også legge til rette for
ordning med PAS. Systemer måtte utvikles for å bekjentgjøre hvem som var PAS og sikre at
PAS fikk følge opp sine pasienter og samarbeide med lege og andre involverte.
7.6 Tverrfaglig tjenestetilbud til alvorlig syke og døende
Prosjektet skulle avklare hvilke tjenester alvorlig syke hadde behov for i kommunen og finne
en effektiv måte for å sikre koordinerte og gode tjenester. Metoden som ble brukt var
opprettelse av flere arbeidsgrupper. Prosjektrapport ble utarbeidet (Olsen 2004).
Eksisterende situasjon for alvorlig syke og døende i kommunen ble beskrevet. Det var
tilrettelagte plasser i sykehjemmet og tilbud fra hjemmetjenesten. Pasientens fastlege bidro
med legetjenester når pasienten var hjemme, og tilsynslegen i sykehjemmet. Andre involverte
tjenesteytere i kommunen var sosialtjenesten, trygdekontoret, kirkekontoret og apoteket. I
tillegg var mange pasienter i perioder til behandling ved Sykehuset i Vestfold HF og
Radiumhospitalet.
Samarbeidet mellom alle involverte fungerte ofte ikke godt nok. Det måtte avklares hvem
som skulle ha ansvar for koordinering av alle tjenestene til hver pasient. Individuell plan
(forskrift 2001) og samarbeidsrutiner ble drøftet. Likeledes hvordan pasientene skulle sikres
nødvendig kompetanse.
53