Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

7.0 RESULTATER FRA DELPROSJEKTENE
De elleve delprosjektene utviklet forskjellige sider ved omsorgstjenesten og kompetanse.
Hovedresultatene fra hvert av dem presenteres i kapitlene 7.1 – 7.11 nedenfor.
7.1 Samordning og kvalitet i hjemmetjenesten
Delprosjektet fikk mandat til å samordne hjemmehjelp og hjemmesykepleie i Stokke
kommune. Problemstillingen var: Hvilken struktur og funksjonsfordeling kan sikre pasienten
hjemmetjenester med riktig kvalitet? Metodene var opprettelse av arbeidsgruppe,
kartleggings- og spørreundersøkelse, evalueringsmøter og en høringsrunde.
Hovedarbeidsfasen i prosjektet var i 2003, men resultater ble beregnet og dokumentert inntil
prosjektrapport var ferdig (Strandquist og Fosaas 2005).
Hjemmetjenestens struktur
Ved prosjektstart var hjemmehjelp og to soner hjemmesykepleie separate enheter med eget
personale, men med felles avdelingsleder. Det var lite samarbeid mellom driftsenhetene.
Hjemmehjelperne kunne samordnes med hjemmesykepleien på flere måter. Det ble vurdert å
innlemme hjemmehjelperne i de to sykepleiesonene eller dele personalet i grupper som skulle
yte omsorg til ulike diagnosegrupper. Konklusjonen var at pasientene hadde behov for
generalistkompetanse mer enn diagnoserettet kompetanse. Utfordringen var å sikre
tilstrekkelig kompetent personell i helger og på kveld og natt. Det ble derfor anbefalt å samle
driftsenhetene til én samlet hjemmetjeneste, og dette ble innført oktober 2003.
Evalueringsmøter viste at den samlede tjenesten skapte trivsel og samarbeid og ble oppfattet
som mer robust ved fravær. Men det krevde mye ressurser å integrere de ufaglærte
hjemmehjelpere i pleieteamene. Dette til tross for at det ble gjennomført 40 timers kurs i
grunnleggende pleie og omsorg for dem. Å delegere pleiefaglige oppgaver til
hjemmehjelperne krevde opplæring og oppfølging og var ressurskrevende å organisere.
Tre former for understrukturer ble innført ved samordningen. Personalet ble på dagtid delt i
tre arbeidslag samtidig som arbeidet ble fordelt på ti arbeidslister og sykepleiere fikk ansvar
for bestemte pasienter (ordning med PAS). Alle tre understrukturer fungerte dårlig etter et
halvt års drift. Arbeidslagene splittet tjenesten for mye opp. Egen gruppesykepleier som
daglig leder for hvert arbeidslag forsterket grensene mellom lagene. Arbeidslistene måtte hele
35