Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

• Omsorgslønn
• Brukerstyrt personlig assistanse
• Praktisk bistand, opplæring og nødvendig helsehjelp til funksjonshemmede
• Avlastning til foreldre med funksjonshemmede barn/unge
• Støttekontakt til funksjonshemmede barn/unge
• Individuell plan til funksjonshemmede barn/unge
Grunnlagsdokument
Prosjektet utformet grunnlagsdokumenter for de utvalgte tjenestene. Det kan senere brukes til
å sortere ut informasjon for utforming av tjenestebeskrivelser, serviceerklæringer og eventuell
oppslag på nettet. Grunnlagsdokumentet omfattet opplysninger som var viktige både for
innbyggere og ansatte. Opplysningene var dels sammenfallende og dels forskjellige, men
informasjon til partene måtte samsvare. Det er opp til kommunen å bestemme hvilke typer
informasjonsmateriell de vil utarbeide.
En serviceerklæring kan betegnes som en slags varefakta på offentlige tjenester, som konkret
og kortfattet gir innbyggere informasjon om hva man kan forvente av tjenesten.
Tjenestebeskrivelser er verktøy for korrekt saksbehandling og lik informasjon til alle, og kan
inkludere opplysninger som noen kommuner har valgt å sortere ut i en serviceerklæring.
Grunnlagsdokumentene som prosjektet utviklet beskrev hva hver tjeneste omfattet og hva det
i utgangspunktet ikke ble gitt hjelp til. Det ble gjort rede for hva mottaker av tjenesten og
tjenesteyter kunne forvente, kriterier for å få tjenesten, søknadsfrist, søknadsskjema,
behandling av søknaden klagemulighet, pris, beslektede tjenester, informasjonsmateriell,
henvisning til lover og forskrifter og gitt opplysninger om hvor man skulle henvende seg.
Kritikk av tjenestebeskrivelser
Utforming av presise tjenestebeskrivelser skapte debatt i prosjektteamet og arbeidsgruppene.
Flere var bekymret for at beskrivelser av tjenestetilbudet ville kunne representere et
mekanistisk menneskesyn og at tilbudet til pasientene kunne bli mindre helhetlig og mindre
individuelt tilpasset. Det ble framholdt at omsorgstjenester måtte dreie seg om å bidra til at
pasientene mestret hverdagen og ikke bare omfatte utførelse av spesifikke oppgaver. Samtidig
var ansatte enige i behovet for å sette grenser for hva hjemmetjenesten og ansatte i boliger for
funksjonshemmede skulle yte. Både pasienter, pårørende og ansatte hadde urealistiske
49