Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

gamle dager var ønsket for å legge til rette for gode opplevelser for pårørende og pasienter i
fellesskap.
Frivillig arbeid
Frivillig arbeid ytes uten økonomisk fortjeneste. Prosjektet satte fokus på og la til rette for
frivillig arbeid fra frivillige organisasjoner, lag, foreninger, enkeltpersoner og pårørende. Det
ble lagt til rette for at frivillige skulle føle seg velkomne og at de skulle oppleve å bli verdsatt.
Prosjektet erfarte at samarbeid mellom frivillige og ansatte om hvordan kulturtiltak skulle
kunne gjennomføres var positivt for begge parter. Tiltak ble iverksatt til stor glede og nytte i
sykehjemmet. Gjennom det aktive samarbeidet erfarte frivillige at det var stort behov for dem
og at de var ønsket.
Formell forankring og ansvarsplassering
Kommunen besluttet i prosjektperioden og uavhengig av prosjektet å atskille frivillighet og
kultur ved Engveien-Senteret (eldresenter) og Soletunet (sykehjem). Virksomhet PLOR
oppnevnte da etter anbefaling fra prosjektet en koordinator for frivillighet og kultur ved
sykehjemmet. Dette la til rette for kontinuerlig rekruttering av frivillige og kulturtiltak.
Informasjon og dokumentasjon om kulturtiltak
For å opplyse pasienter, pårørende og ansatte om den nye innsatsen ble oppslagstavler skiltet
med ”Frivillighet og kultur” hengt opp i sykehjemsavdelingene og ved boliger ved
sykehjemmet. Månedlige oversikter om kulturtiltak ble slått opp på tavlene sammen med
oppfordring om å delta med frivillig arbeid. I avdelingene ble det laget album for
dokumentasjon av kulturtiltak og som utgangspunkt for hyggelige samtaler mellom pasienter
og pårørende. Album- og tavleansvarlige personer ble oppnevnt.
7.10 Rom for læring
Prosjektet prøvde ut forskjellige læringsrom. Dette forstått som fysiske rom i huset men også i
utvidet betydning som estetisk, strukturelt, kulturelt og virtuelt rom for læring. Å skape
læringsrom beveget seg derfor utover den fysiske dimensjonen. Prosjektet brukte en
arbeidsform inspirert av prinsipper fra aksjonslæring og hadde en forankringsfase, aksjonsfase
og implementeringsfase. Erfaringsseminar og fokusgruppeintervju var blant metodene. Utkast
59