Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold
Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold
Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Aksjonslæring<br />
<strong>Stokkeprosjektet</strong> benyttet aksjonslæring som metode (Tiller 1999). I aksjonslæring jobber<br />
utvikleren med løsninger av praktiske problemer i samarbeid med andre. Nyttehensynet er<br />
viktig, men også forståelsen og forklaringen for det en arbeider med og det som blir resultater<br />
eller konklusjoner. Sentralt i metoden er at problemstillinger og arbeidsmåte drøftes og<br />
justeres underveis i utviklingsarbeidet og at arbeidet blir dokumentert og gjort tilgjengelig for<br />
fellesskapet.<br />
Det ble besluttet å gjennomføre en behovsanalyse blant alle involverte parter for å avgjøre<br />
hvilke delprosjekter som var ønskelige og nødvendige (kapittel 5.1). Etter analysen ble til<br />
sammen elleve delprosjekter gjennomført. Hvert delprosjekt fokuserte på ett av<br />
utviklingsbehovene som hadde kommet fram. Kapittel 5.2 gjør rede for delprosjektene og<br />
hvilke metoder som ble benyttet i disse. Ut fra problemstillingen i hvert prosjekt ble det valgt<br />
metoder som kunne være nyttige verktøy. Det var blant annet arbeidsgrupper,<br />
kartleggingsundersøkelse og spørreskjema. Hageprosjektet (kapittel 7.8) og Rom for læring<br />
(kapittel 7.10) benyttet aksjonslæring som metode. Delprosjektene ble dokumentert i<br />
rapporter. Til slutt ble <strong>Stokkeprosjektet</strong> evaluert (kapittel 5.3).<br />
5.1 Behovsanalyse<br />
Dialogkonferanse som metodisk verktøy i organisasjonsutvikling var utviklet ved<br />
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og ved <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Vestfold</strong> (Hauger 1999, Rønningen og<br />
Hauger 1999). Metoden ble brukt i behovsanalysen fordi den hadde vist gode resultater i å<br />
skape dialog og trekke berørte parter med i utviklingsarbeid. Prosessen rundt gjennomføring<br />
av en dialogkonferanse kan deles i forprosess, selve konferansen og etterarbeid. I forprosessen<br />
er det viktig å velge ut riktige deltakere til konferansen og danne egnede grupper. Selve<br />
dialogkonferansen består av en eller flere sesjoner, hvor hver sesjon består av<br />
plenumsinstruksjon, gruppearbeid og oppsummering i plenum. Etterarbeidet er å sende referat<br />
til deltakerne om erfaringer som er gjort og oppfølging videre.<br />
Forprosess med valg av deltakere<br />
I forprosessen ble involverte parter fra omsorgstjenesten i Stokke og Avdeling for Helsefag<br />
ved høgskolen konkretisert. Det var et viktig prinsipp at alle skulle være likeverdige og<br />
25