Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

Formelt system for hvordan veiledere i praksis skal ha anledning til å veilede må utvikles.
Ansatte kan gi mye veiledning parallelt med at det utføres pasientarbeid. Men det er behov for
at ansatte kan trekke seg ut av dette for å gi mer utdypende og personlig veiledning. Studier
har vist at behovet for å veilede uten samtidig å skulle bære ansvar for pasienter tilsvarer
omtrent en time per elev/student per uke (Strandquist 1999). Det er behov for et system som
kan legge til rette for dette. Veileder kan for eksempel få ansvar for å planlegge og
gjennomføre en times veiledning i ro og fred uten pasientansvar hver uke. Leder kan legge til
rette for samlet avspasering av veiledningstiden, for eksempel 1 ½ vakt i løpet av perioden.
Det er i tillegg behov for å vurdere hvordan lærer skal kunne veilede praksisveiledere.
Virksomhet Pleie, omsorg og rehabilitering i Stokke var opptatt av hvordan praksisveiledere
best kunne forberedes til å skulle veilede studenter. De mente at høgskolens kurs for
praksisveiledere var lite hensiktsmessig, og ønsket i stedet et tettere samarbeid mellom lærer
og praksisveiledere før og under praksisperioden. En handlingsplan eller orientering fra
høgskolen om hvordan det ville bli arbeidet med denne saken ble etterspurt.
9.5 Lærende samarbeid i Stokkeprosjektet
Visjonen i Stokkeprosjektet var gode helsetjenester i lærende samarbeid. Ved prosjektstart var
det ikke avklart hvilke metoder man skulle bruke for å få til et slikt samarbeid. Prosjektleder
ble rekruttert eksternt men hadde tidligere arbeidserfaring fra utviklingsarbeid og utdanning
av sykepleiere ved høgskolen. Fordi utviklingsarbeidet skulle skje i samarbeid mellom
høgskolen og kommunen og på grunn av prosjektleders erfaring ble metoder for
brukermedvirkning og deltakelse i demokratiske utviklingsprosesser hentet fra høgskolen.
Over 150 involverte personer fra høgskolen og kommunen deltok i behovsundersøkelsen og
satte ord på det som burde utvikles. Deretter ble medarbeidere involvert i arbeidsgrupper i de
elleve delprosjektene. I evalueringsundersøkelsen ble også alle involverte invitert til å delta.
Demokratiske prosesser gjennomsyret derfor Stokkeprosjektet.
Samarbeidet med høgskolen førte også til at dokumentasjon og formidling av resultater
skjedde gjennom publiserte rapporter, nettoppslag og konferanser, noe som tradisjonelt ikke
er vanlig ved utviklingarbeid i kommunen.
97