Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

More documents

Recommendations

Info

problemstilling til møtene og deltakerne skulle så demokratisk velge et av temaene. Ordet skulle gå på rundgang slik at alle kunne dele tanker, kunnskap og forslag til tiltak. Det ble startet tre grupper for samrefleksjon i hjemmetjenesten og en i sykehjemmet. Øvrige enheter i sykehjemmet ønsket å fortsette med fagmøteordninger som allerede var i system. I fagmøtene ble utfordringer fra hverdagen i sykehjemmet drøftet. Tema for møtene ble bestemt på forhånd ut fra avdelingenes behov. I sykehjemmet hadde gruppene for samrefleksjon kun to møter, mens hjemmetjenesten prøvde ordningen over tid. Til tross for ekstra bemanning en time ukentlig i hjemmetjenesten fant ansatte at det var vanskelig å delta en time i samrefleksjon. Mange følte at de heller burde yte praktske tjenester til pasientene. Studentene erfarte refleksjonsformen som nyttig og nødvendig. Resultatet fra utprøvingen var at samrefleksjonsgruppene ikke ble implementert i vanlig drift. Hjemmetjenesten valgte i stedet å benytte ekstratimen til personalmøter hvor også faglige utfordringer var tema. Det var imidlertid enighet om at et felles læringsrom for studenter og ansatte hadde kvaliteter som burde utvikles til en form som praksis kjenner som sin egen og som er tilstrekkelig meningsfull for dem. Veiledning for praksisveiledere Praksisveilederne hadde veilednings- og evalueringsansvar i tillegg til vanlige arbeidsoppgaver i omsorgstjenesten. Lektorene i prosjektet tilbød veiledning om praksisveiledning to ganger per praksisperiode. Vanlige tema var hva som var godt nok for å bestå praksis og hva man hadde ansvar for å tilrettelegge når man skulle ha fri en periode. Erfaringene viste at deltakerne hadde interesse og uttrykte behov for veiledning, men den var vanskelig å organisere. Reduserte stillinger, turnusarbeid og fravær gjorde det umulig å samle alle til felles møter. Veiledning for praksisveiledere ble ikke videreført etter prosjektets avslutning selv om dette var ønsket og anbefalt av alle deltakerne. Rom for ALE Videreutdanningsstudenter i aldring og eldreomsorg ( ALE ) deltok i utviklingsarbeidet. De tok utgangspunkt i konklusjoner fra <strong>Stokkeprosjektet</strong> om at pasientenes situasjon er sentral for å avgjøre kompetansebehovet (kapittel 7.2). Som avsluttende fordypningsoppgave gjorde til sammen ti studenter mindre empiriske studier ved å intervjue sykepleiere som arbeider i 62
hjemmetjenesten om hva som kjennetegner ulike pasientsituasjoner. Studentenes individuelle oppgaver var ferdige juni 2004. Studentene mente at å delta i utviklingsarbeid på denne måten var spennende og nyttig, men arbeidskrevende. De var til dels uforberedt på hva som ble krevd av dem. Arbeidene var av forskjellig kvalitet og kunne ikke brukes direkte. Lektor oppsummerte arbeidene og fant at pasientsituasjoner kunne være skiftende, uklare og komplekse, og at det kunne være vanskelig å kategorisere pasienter i en av de beskrevne situasjonstypene. Det er nødvendig med videre arbeid for å finne frem til hvordan studenter kan delta i læreres utviklings- og forskningarbeid. Fra rom til rom; dørene åpnes Prosjektet vurderte også sammenhengen mellom rommene. Erfaringene fra læringsrommene dannet noen grunnpilarer som en læringsmodell mellom sykepleierutdanningen og sykepleietjenesten kan bygge på. I prosjektet var erfaringene avgrenset til studenter i siste studieår som skulle oppøve evne til selvstendig sykepleie i hjemmetjenesten. Prinsippene kan imidlertid overføres til andre kliniske studier i utdanningen. Det sentrale var at styrte læringsaktiviteter er støttende rammer for å kunne ta ansvar for egen læring, arbeidsoppgaver er potensielle læresituasjoner, mulighet for refleksjon og veiledning er nødvendig for å oppdage kunnskaper via erfaringer og å delta i læringsaktiviteter på tvers av yrkesmessig status og formell posisjon bidrar til økt innsikt i hverandres praksiser. I tillegg styrkes muligheten for en forskningsbasert utdanning og klinisk praksis når studenter deltar i læreres utviklings- og forskningsarbeid og innhenter og kritisk vurderer forskningsresultaters kliniske relevans som en del av skolens strukturerte læringsaktiviteter. Det konkluderes med at aksjonslæring har potensial som fungerende læringsstrategi for både studenter og personell dersom læring inngår som en naturlig del av den kliniske virkeligheten. 7.11 Årshjul for kompetanseutvikling Etter omorganiseringen i 2002 hadde kommunen ikke revidert sin opplæringsplan. Retningslinjer for introduksjon av nyansatte i kommunen forelå imidlertid fra 2004. Prosjektet skulle utvikle årshjul for kompetanseutvikling i virksomheter som yter helse- og sosiale tjenester. Resultater skulle presenteres i foreliggende samlerapport fra <strong>Stokkeprosjektet</strong>. 63
Page 1 and 2:
Marit Strandquist Stokkeprosjektet
Page 3 and 4:
INNHOLD 1.0 SAMMENDRAG ............
Page 5 and 6:
2.0 BAKGRUNN Gjennom 9-kommunesamar
Page 7 and 8:
tjenestene må brukeren styrkes, me
Page 9 and 10:
kunnskap. Der disse interessene mø
Page 11 and 12: For ansatte var målet at de skulle
Page 13 and 14: Medlemmene var fra virksomheter med
Page 15 and 16: Kvalitet og faglig forsvarlighet In
Page 17 and 18: 4.0 TEORETISK BAKGRUNN Utvikling av
Page 19 and 20: som kreves, og ansettelser må skje
Page 21 and 22: Nygård 1999). Pasienter med demens
Page 23 and 24: Ansattes kompetanse Ansatte i omsor
Page 25 and 26: Aksjonslæring Stokkeprosjektet ben
Page 27 and 28: 5.2 Elleve delprosjekter Etter beho
Page 29 and 30: Delprosjektene brukte forskjellige
Page 31 and 32: Kartlegging av kulturuttrykk Delpro
Page 33 and 34: hensiktene med delprosjektet var op
Page 35 and 36: 7.0 RESULTATER FRA DELPROSJEKTENE D
Page 37 and 38: Utførte hjemmetjenester Kartleggin
Page 39 and 40: pasienter. Prøvetaking utgjorde 7
Page 41 and 42: situasjonen for å trygge pasienten
Page 43 and 44: De ansatte delte 38,24 årsverk. Ba
Page 45 and 46: Prosjektet la inn en overlapping p
Page 47 and 48: Pasientgruppe Ustabile eller uavkla
Page 49 and 50: • Omsorgslønn • Brukerstyrt pe
Page 51 and 52: Hvem kan være PAS? Prosjektet la t
Page 53 and 54: Lederfunksjoner Prosjektet utkrysta
Page 55 and 56: 7.7 Kommunalt barnehabiliterings -
Page 57 and 58: Hagen ble utformet for å legge til
Page 59 and 60: gamle dager var ønsket for å legg
Page 61: ”Forpliktende avtaler må til”
Page 65 and 66: oppdatert, og det var stadig behov
Page 67 and 68: Prosjektet anbefalte tilsvarende ha
Page 69 and 70: 8.0 RESULTATER FRA EVALUERINGEN Eva
Page 71 and 72: hadde ført til godt eller meget go
Page 73 and 74: 9.0 DRØFTING OG KONKLUSJON Det dr
Page 75 and 76: Den strukturelle fortolkningsrammen
Page 77 and 78: En SINTEF-undersøkelse i sykehjem
Page 79 and 80: Regjeringen varslet med Stortingsme
Page 81 and 82: fokus og etablering av en kompetans
Page 83 and 84: samtykkekompetanse og eventuelt sø
Page 85 and 86: legge saksbehandling til eget besti
Page 87 and 88: 9.2 Samarbeid om pasientgrupper med
Page 89 and 90: mente dette ble ivaretatt i noen gr
Page 91 and 92: utviklet. De siste årene har mange
Page 93 and 94: På leder- og systemnivå var det b
Page 95 and 96: eksternt kurs ble det anbefalt at a
Page 97 and 98: Formelt system for hvordan veileder
Page 99 and 100: delprosjekter. Delprosjektlederne v
Page 101 and 102: Optimal struktur i sykehjemmet og h
Page 103 and 104: til prosjekttretthet selv om prosje
Page 105 and 106: sektor i regionen. Høgskolen vil f
Page 107 and 108: LITTERATUR Aarvold, E. og Strandqui
Page 109 and 110: NOU 2005:3. Fra stykkevis til helt.
Page 111 and 112: VEDLEGG 1: SAMARBEIDSAVTALE Samarbe
Page 113 and 114:
Avtalens varighet: 15.08.02 - 15.08
Page 115 and 116:
5. Partenes gjensidige forpliktelse
Page 117 and 118:
Det settes opp særavtale for hvert
Page 119 and 120:
Kontorhold inkludert telefon- og in
Page 121 and 122:
8. Informasjonsplikt, varighet, opp
Page 123 and 124:
Del 3 Ant. pers. Oppfølging koordi
show all

Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?