Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

legge saksbehandling til eget bestillerkontor, slik mange kommuner hadde gjort. Alternativt
kunne en sykepleier tildeles disse særskilte funksjonene men også delta i turnusarbeid.
Drøfting av funksjonsfordelingen
Den nye fordelingen av arbeidet berørte ansattes arbeidstradisjon og kultur i stor grad. På den
ene siden kom det fram en forventning om faglig utvikling og kvalitetsheving. En så for seg at
pasientansvaret ville stimulere for bedre tjenester ved at PAS kunne hjelpe hverandre faglig
og drøfte faglige utfordringer med hverandre. Sykepleierne forventet og ønsket at ordningen
kunne bidra til å få fram sykepleierrollen som var blitt utvisket de siste årene. Forskjellen på
yrkesgruppenes kompetanse var blitt utydelig i et samarbeid hvor alle var viktige som
mennesker og omsorgspersoner. Det var behov for å tydeliggjøre hva som var sykepleieres
særlige kompetanse og å bruke denne mer bevisst. Forventninger og ønsker om at ordningen
ville være motiverende og faglig utfordrende for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kom også
fram. De ville kunne oppleve trygghet i jobbsituasjonen. Samtidig ville de som
primærkontakter ha egne ansvarsområder og bli delegert sykepleieroppgaver etter opplæring
og ut fra sin realkompetanse.
På den andre siden var kulturen i hjemmetjenesten slik at dersom det kom en henvendelse
eller oppstod en problemstilling skulle den besvares eller løses med en gang. Ofte tok
forskjellige ansatte avgjørelser om den samme pasienten, noe som ikke alltid ivaretok
helheten. Samtidig brukte ansatte mye tid på å drøfte problemstillinger uten at det ble tatt
beslutninger. Dersom en PAS reelt skulle kunne ta ansvar for sine pasienter ville det kreve
respekt for ansvaret og lojalitet til den skriftlige pasientplanen fra andre ansatte. Ansatte måtte
lære å skille ut hvilke problemstillinger som hastet og hvilke som kunne vente til PAS kom på
vakt. Ut fra human resourse perspektivet var det behov for å synliggjøre og ta noen valg i
forhold til ansattes delvis motstridende behov. Ordning med PAS og primærkontakt ville gi
betydelig mulighet til selvstendighet og innflytelse i arbeidet. Ansatte ville få mulighet til å se
helheten og nytten av sitt arbeid og skjønn og egen dømmekraft ville kunne bli brukt. I tillegg
ville ansatte kunne motta tilbakemelding på arbeidet sitt dersom pasientplaner jevnlig skulle
legges fram i kollegiet for drøfting.
Omsorgstjenester til enkeltpasienter var kjernen i tjenesten. Strukturene måtte derfor bygge
opp om dette for å få mer målrettede og brukerfokuserte tjenester. Utkrystallisering av
sentrale funksjoner som måtte ivaretas var derfor avgjørende. De fleste ansatte hadde
85