Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

pasientene hadde behov for. Ringvirkningene var mangel på bevissthet om hvilke ansatte
tjenesten måtte ha og hva som ville være optimal bruk av kompetanse. Prosjektet tok
utgangspunkt i pasientenes behov og definert kompetansebehovet ut fra dette. Det ble også
tatt hensyn til hvordan ansattes behov for trygge arbeidsplasser og også motiverende
arbeidsoppgaver kunne ivaretas. Human-resourse perspektivet ble dermed lagt til grunn ved
utforming av nye strukturer og ordninger.
Kompetanseutvikling hos ansatte
De som svarte på evalueringsundersøkelsen mente at det ikke var utviklet en god måte å lære
på for ansatte i virksomheten. Samrefleksjon var for lite målrettet ut fra organisasjonens mål.
Delprosjektenes samlede resultater viste klart behov for mer målrettet og strukturert
kompetanseutvikling for ansatte. Det var nødvendig med en kompetanseplan og handlingsplan
med ansvarsplassering for omsorgstjenesten i kommunen. Flere forhold ville bli ivaretatt
dersom det ble utvikles et møtesystem hvor PAS kunne legge fram og drøfte problemstillinger
ved sine pasienter. Dette ville kunne være et kontrollsystem for at pasientplanene var faglig
forsvarlige og i tråd med beste praksis. I tillegg ville det være et forum hvor sykepleiere ville
få tilbakemelding på arbeidet sitt, noe som var etterspurt. En god videreføring av idéen med
samrefleksjon kunne være at studenter og lærer fra høgskolen deltok i de målrettede
refleksjonsgruppene.
Utdanning av sykepleiere
Evalueringen viste at prosjektet hadde bidratt i en større utvikling av læring og
læringstenkning ved høgskolen. Forhåndsdefinerte læresituasjoner for studentene i
hjemmetjenesten var innført. Studentene skulle planlegge, gjennomføre og dokumentere
læresituasjonene og praksisveileder veilede ut fra dette. Utviklingen var i tråd med prinsipper
for human-resourse og strukturell organisasjon og ledelse fordi kjerneaktiviteten i
hjemmetjenesten var utgangspunktet for de nye læresituasjonene og arbeidsformene. Det ble
også tatt hensyn til hvor studenten var i utdanningsløpet og praksisveileders kompetanse.
Forhåndsdefinerte læresituasjoner ble i prosjektet prøvd ut for studenter i siste studieår. De
skulle oppøve evne til selvstendig sykepleie i hjemmetjenesten. Det gjenstår arbeid med å
utvikle læresituasjoner for andre praksissteder som sykehjem, sykehus og helsestasjon. Og det
gjenstår å utforme læresituasjoner for studenter som i første studieår har kliniske studier i
hjemmetjenesten.
96