Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

Hagen ble utformet for å legge til rette for mest mulig begripelige og gode opplevelser for
personer med demens. Planter ble nøye valgt ut. De skulle være kjente fra gamle dager og
også stimulere ulike sanser. Det ble plantet syriner, sjasmin og roser for å spre god lukt.
Krydder, frukt og bær skulle være der for å kunne smake. Fuglebrett og sommerfuglbusk
skulle tiltrekke fugler og sommerfugler. Stier slynget seg i buer i hagen slik at den demente
alltid ville kunne gå videre og komme tilbake til sin inngangsdør. Opphøyde bed ble bygget
for de som ikke kunne bøye seg. Sittegrupper ble anlagt i nærhet til boenhetene og et større
felles oppholdssted under tak. Det ble også sørget for drivhus, vannpost og elektrisk uttak for
utendørs vaffelsteking.
Bilde 1: Sansehagen i september 2003. Fotograf Marit Borgen, Tønsbergs Blad.
Prosjektet fokuserte på tverrfaglig læring. Det var nødvendig med kompetanse fra pårørende,
ansatte, spesialister innen demens og gartnerskolen for å bygge hagen. En klasse med elever
som utdannet seg til anleggsgartnere planla og anla sansehagen. Teori om læring, om grønne
omgivelsers betydning for mennesker, universell utforming, demens og om gartner- og
anleggsarbeid ble lagt til grunn. Deltakerne lærte mye hele prosjektperioden og andre kan
lære gjennom prosjektrapporten.
57