Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold
Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold
Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Funksjonsfordeling<br />
Flere delprosjekter (kapittel 7.1, 7.2, 7.3) anbefalte ordning med PAS for alle pasienter som<br />
mottar helsehjelp. Det var enighet om at kompetansebasert grunnbemanning ikke var nok for<br />
å få en sammenhengende, riktig og effektiv tjeneste til den enkelte pasient. Tjenestene som<br />
skulle ytes var ikke løsrevne arbeidsoppgaver, men et sett av tiltak som utgjorde et hele.<br />
Ansatte måtte fordele arbeidet mellom seg på en forsvarlig, motiverende og effektiv måte.<br />
Ved hjelp av ordning med PAS kunne sentrale funksjoner ivaretas. PAS skulle være<br />
pasientens og pårørendes kontakt og talsmann og sikre faglig forsvarlighet, kontinuitet og<br />
koordinering av tjenestetilbudet. Et eget delprosjekt (kapittel 7.5) videreutviklet forståelse om<br />
ordningen.<br />
Hvem kan være PAS<br />
Det ble vurdert hvem som kunne være PAS. Prosjektet fant at alle med helsefaglig<br />
høgskoleutdanning hadde utvidet vurderingskompetanse (kapittel 4.2) og kunne ha<br />
pasientansvar. Hvilken yrkesgruppe som var best egnet var avhengig av hvilke hovedtjenester<br />
pasienten mottok. For pasienter som hovedsaklig mottok omsorgstjenester var sykepleier den<br />
mest kompetente.<br />
Sykepleiers tilstedeværelse på dagtid var avgjørende for hvilke pasienter han/hun kunne ha<br />
ansvar for. Dagarbeid var nødvendig for å sikre kontinuitet og koordinering, og pasienter i<br />
uavklarte og ustabile situasjoner hadde særlig behov for tett oppfølging. Avdelingene hadde<br />
forsøkt å ivareta pasientene ved at en sykepleier (gruppesykepleier) kun arbeidet på dagtid.<br />
Ordningen kom i konflikt med behovet for nok sykepleiere på kvelder og i helgene. At den<br />
ene sykepleieren skulle ivareta de pasientnære funksjonene for alle pasientene ble i tillegg en<br />
umulig oppgave i store avdelinger og førte til lite faglige utfordringer og motiverende arbeid<br />
for andre sykepleiere. Prosjektets konklusjon var derfor at alle sykepleiere burde arbeide i<br />
turnus og også ha pasientansvar for noen pasienter. For pasienter i uavklarte og ustabile<br />
situasjoner var det nødvendig med PAS i stor stillingsbrøk for å sikre at sykepleieren var nok<br />
tilstede på dagtid.<br />
Pasientnære funksjoner<br />
De pasientnære funksjonene som PAS skulle ivareta ble utdypet og konkretisert. Å være<br />
pasientens og pårørendes kontakt betydde at en aktivt skulle ta kontakt og sørge for samarbeid<br />
om tjenestetilbudet. Det å være pasientens talsmann innebar aller først å avklare pasientens<br />
82