Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

More documents

Recommendations

Info

Funksjonsfordeling Flere delprosjekter (kapittel 7.1, 7.2, 7.3) anbefalte ordning med PAS for alle pasienter som mottar helsehjelp. Det var enighet om at kompetansebasert grunnbemanning ikke var nok for å få en sammenhengende, riktig og effektiv tjeneste til den enkelte pasient. Tjenestene som skulle ytes var ikke løsrevne arbeidsoppgaver, men et sett av tiltak som utgjorde et hele. Ansatte måtte fordele arbeidet mellom seg på en forsvarlig, motiverende og effektiv måte. Ved hjelp av ordning med PAS kunne sentrale funksjoner ivaretas. PAS skulle være pasientens og pårørendes kontakt og talsmann og sikre faglig forsvarlighet, kontinuitet og koordinering av tjenestetilbudet. Et eget delprosjekt (kapittel 7.5) videreutviklet forståelse om ordningen. Hvem kan være PAS Det ble vurdert hvem som kunne være PAS. Prosjektet fant at alle med helsefaglig høgskoleutdanning hadde utvidet vurderingskompetanse (kapittel 4.2) og kunne ha pasientansvar. Hvilken yrkesgruppe som var best egnet var avhengig av hvilke hovedtjenester pasienten mottok. For pasienter som hovedsaklig mottok omsorgstjenester var sykepleier den mest kompetente. Sykepleiers tilstedeværelse på dagtid var avgjørende for hvilke pasienter han/hun kunne ha ansvar for. Dagarbeid var nødvendig for å sikre kontinuitet og koordinering, og pasienter i uavklarte og ustabile situasjoner hadde særlig behov for tett oppfølging. Avdelingene hadde forsøkt å ivareta pasientene ved at en sykepleier (gruppesykepleier) kun arbeidet på dagtid. Ordningen kom i konflikt med behovet for nok sykepleiere på kvelder og i helgene. At den ene sykepleieren skulle ivareta de pasientnære funksjonene for alle pasientene ble i tillegg en umulig oppgave i store avdelinger og førte til lite faglige utfordringer og motiverende arbeid for andre sykepleiere. Prosjektets konklusjon var derfor at alle sykepleiere burde arbeide i turnus og også ha pasientansvar for noen pasienter. For pasienter i uavklarte og ustabile situasjoner var det nødvendig med PAS i stor stillingsbrøk for å sikre at sykepleieren var nok tilstede på dagtid. Pasientnære funksjoner De pasientnære funksjonene som PAS skulle ivareta ble utdypet og konkretisert. Å være pasientens og pårørendes kontakt betydde at en aktivt skulle ta kontakt og sørge for samarbeid om tjenestetilbudet. Det å være pasientens talsmann innebar aller først å avklare pasientens 82
samtykkekompetanse og eventuelt sørge for oppnevning av en partsrepresentant. Dernest å informere om pasientrettigheter og sørge for at pasientens interesser ble ivaretatt. Sikring av faglig forsvarlighet og kontinuitet betydde å utarbeide og oppdatere den skriftlige pasientplanen kontinuerlig, samt delegere oppgaver til annet personell når det var faglig forsvarlig. Vanlig praksis var at ansatte skrev rapporter, men at selve pasientplanen sjelden ble gjennomgått. Det gjaldt særlig for pasienter med avklarte og stabile hjelpebehov som endret seg langsomt. Flere pasientplaner samsvarte dårlig med dagens situasjon. Personalet forholdt seg relativt lite til den skriftlige planen, men desto mer til det som ble rapportert muntlig. Det var behov for å redusere muntlig rapport til fordel for mer skriftlig planlegging og dokumentasjon. Koordinering av tjenestetilbudet innebar særlig samarbeid med pasientens lege, men også med andre involverte instanser. Det var behov for et skriftlig system for samarbeid mellom den enkelte pasients PAS og lege fordi de sjelden var samtidig på jobb og hadde samme ledige tid. Sammenheng mellom ulike tjenestetilbud måtte gjenspeiles i den skriftlige pasientplanen som kunne utvides til en individuell plan ved behov. Prosjektet fant at noen av pasientene med omfattende, langvarige, avklarte og stabile hjelpebehov hadde behov for en primærkontakt i tillegg til PAS. Primærkontakt kunne være hjelpepleier eller omsorgsarbeider med selvstendig ansvar for å støtte pasienten i dagligliv og husholdning. For eksempel med å tilrettelegge for god spisesituasjon og ernæring, finne egnede klær, sko og utstyr og hjelpe med lommepenger og timebestillinger. Primærkontakten kunne også ivareta delegerte oppgaver fra PAS. Lederfunksjoner Det var utfordrende å utkrystallisere de pasientnære funksjonene. Tradisjonen var at pleiefellesskapet delte ansvaret og arbeidsoppgavene mellom seg fra dag til dag. Gjennom prosjektarbeidet kom noen særlig viktige lederfunksjoner fram for at ordning med PAS skulle fungere. Dette var daglig ledelse, saksbehandling, sikring av ordning med PAS og ledelse av jevnlig kompetanseutvikling. Funksjonene som måtte ivaretas var de samme i sykehjemmet og i hjemmetjenesten. 83
Page 1 and 2:
Marit Strandquist Stokkeprosjektet
Page 3 and 4:
INNHOLD 1.0 SAMMENDRAG ............
Page 5 and 6:
2.0 BAKGRUNN Gjennom 9-kommunesamar
Page 7 and 8:
tjenestene må brukeren styrkes, me
Page 9 and 10:
kunnskap. Der disse interessene mø
Page 11 and 12:
For ansatte var målet at de skulle
Page 13 and 14:
Medlemmene var fra virksomheter med
Page 15 and 16:
Kvalitet og faglig forsvarlighet In
Page 17 and 18:
4.0 TEORETISK BAKGRUNN Utvikling av
Page 19 and 20:
som kreves, og ansettelser må skje
Page 21 and 22:
Nygård 1999). Pasienter med demens
Page 23 and 24:
Ansattes kompetanse Ansatte i omsor
Page 25 and 26:
Aksjonslæring Stokkeprosjektet ben
Page 27 and 28:
5.2 Elleve delprosjekter Etter beho
Page 29 and 30:
Delprosjektene brukte forskjellige
Page 31 and 32: Kartlegging av kulturuttrykk Delpro
Page 33 and 34: hensiktene med delprosjektet var op
Page 35 and 36: 7.0 RESULTATER FRA DELPROSJEKTENE D
Page 37 and 38: Utførte hjemmetjenester Kartleggin
Page 39 and 40: pasienter. Prøvetaking utgjorde 7
Page 41 and 42: situasjonen for å trygge pasienten
Page 43 and 44: De ansatte delte 38,24 årsverk. Ba
Page 45 and 46: Prosjektet la inn en overlapping p
Page 47 and 48: Pasientgruppe Ustabile eller uavkla
Page 49 and 50: • Omsorgslønn • Brukerstyrt pe
Page 51 and 52: Hvem kan være PAS? Prosjektet la t
Page 53 and 54: Lederfunksjoner Prosjektet utkrysta
Page 55 and 56: 7.7 Kommunalt barnehabiliterings -
Page 57 and 58: Hagen ble utformet for å legge til
Page 59 and 60: gamle dager var ønsket for å legg
Page 61 and 62: ”Forpliktende avtaler må til”
Page 63 and 64: hjemmetjenesten om hva som kjennete
Page 65 and 66: oppdatert, og det var stadig behov
Page 67 and 68: Prosjektet anbefalte tilsvarende ha
Page 69 and 70: 8.0 RESULTATER FRA EVALUERINGEN Eva
Page 71 and 72: hadde ført til godt eller meget go
Page 73 and 74: 9.0 DRØFTING OG KONKLUSJON Det dr
Page 75 and 76: Den strukturelle fortolkningsrammen
Page 77 and 78: En SINTEF-undersøkelse i sykehjem
Page 79 and 80: Regjeringen varslet med Stortingsme
Page 81: fokus og etablering av en kompetans
Page 85 and 86: legge saksbehandling til eget besti
Page 87 and 88: 9.2 Samarbeid om pasientgrupper med
Page 89 and 90: mente dette ble ivaretatt i noen gr
Page 91 and 92: utviklet. De siste årene har mange
Page 93 and 94: På leder- og systemnivå var det b
Page 95 and 96: eksternt kurs ble det anbefalt at a
Page 97 and 98: Formelt system for hvordan veileder
Page 99 and 100: delprosjekter. Delprosjektlederne v
Page 101 and 102: Optimal struktur i sykehjemmet og h
Page 103 and 104: til prosjekttretthet selv om prosje
Page 105 and 106: sektor i regionen. Høgskolen vil f
Page 107 and 108: LITTERATUR Aarvold, E. og Strandqui
Page 109 and 110: NOU 2005:3. Fra stykkevis til helt.
Page 111 and 112: VEDLEGG 1: SAMARBEIDSAVTALE Samarbe
Page 113 and 114: Avtalens varighet: 15.08.02 - 15.08
Page 115 and 116: 5. Partenes gjensidige forpliktelse
Page 117 and 118: Det settes opp særavtale for hvert
Page 119 and 120: Kontorhold inkludert telefon- og in
Page 121 and 122: 8. Informasjonsplikt, varighet, opp
Page 123 and 124: Del 3 Ant. pers. Oppfølging koordi
show all

Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?