Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

mente dette ble ivaretatt i noen grad. Like mange mente at prosjektet hadde ført til godt eller
meget godt tverrfaglig samarbeid i kommunen og på tvers av forvaltningsnivå. På spørsmål
om pasientene hadde fått et tydelig sted å henvende seg som følge av prosjektet mente 86 % at
dette var blitt klarere, og de fleste at det i stor grad var blitt det. Hensiktene om bedre kvalitet
og tilrettelagt og koordinert tjenestetilbud var oppnådd. Evalueringsresultatene fra prosjektet
rettet mot barn og unge med habiliteringsbehov viste også at tjenestene var blitt mer
sammenhengende og koordinerte.
Det er prosjektets konklusjon at utviklingsbehovene på alle tre nivåer som er beskrevet i
programforslaget fra KS og Helse Sør på en enkel og effektiv måte kombineres gjennom
ordningen som ble iverksatt i Stokke. Videre mener prosjektet at øvrige pasientgrupper med
sammensatte behov bør ha samme ordning med koordinatorer og formelle avtaler om
samarbeid. Stokkeprosjektet identifiserte at det i Stokke kommune i første rekke bør utvikles
samarbeid om pasienter med rehabiliteringsbehov, demens og rusproblemer. Kommunen har
koordinator innen psykisk helsevern, og ordningen kan vurderes i lys av resultatene fra
Stokkeprosjektet.
9.3 Helsefremmende arbeid
I tråd med resultater fra behovsanalysen ble helsefremmende tiltak iverksatt i form av en
sansehage for pasienter med demens (kapittel 7.8) og systematisert frivillig arbeid og kultur i
omsorgstjenesten (kapittel 7.9).
Sansehagen for pasienter med demens ble bygget utenfor deres boenheter i sykehjemmet.
Plasseringen og utformingen av hagen bygget på prinsipper om universell utforming. Det
innebar at hagen ble bygget ut fra pasientenes behov og sansemuligheter. Fordi
korttidshukommelsen er sterkt svekket, skulle pasientene kunne se hagen innenfra og lett
finne døren ut. Stier ble bygget i sløyfer slik at den enkelte lett skulle finne tilbake til
inngangsdøren. Benker, urter, blomster, busker og trær ble valgt ut med tanke på å skulle
vekke gjenkjennelse, smak, lukt og vakre inntrykk.
Frivillighet og kultur ble satt i system ved sykehjemmet og boligene omkring. Målgruppen
var pasienter med størst hjelpebehov og deres pårørende. Det meste av frivillighet i
kommunen var tidligere rettet mot friske eldre ved eldresenteret. Delprosjektet fant gjennom
89