Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

fokus og etablering av en kompetanseutviklende kultur fremstod som avgjørende for en
avdelings ”interne liv”. Forfatterne mente dette hadde med ledelse og organisering å gjøre, og
i mindre grad var avhengig av antall ansatte. De mente det var viktig å gi ledere
rammebetingelser for å kunne utøve god ledelse og for å utvikle og vedlikeholde gode interne
arbeidsprosesser, bedre ta i bruk og utvikle de faglige ressursene i institusjonene og bygge
sterke kompetansekulturer. Anbefalingene fra SINTEF etter undersøkelsen er relativt
generelle og kan underbygge at det har manglet en forklaringsmodell for å beregne riktig
bemanning og bruk av kompetanse.
Ut fra human resourse rammen er det også viktig å belønne ansatte, hovedsaklig ved
jobbsikkerhet og velferdsordninger. Stor grad av deltidsansettelser, høyt sykefravær og innleie
av vikarer med lavere kompetanse var kritisk for jobbsikkerheten. Mange vikarer gjorde det
også vanskelig å oppfylle krav om kompetanse og kontinuitet i forhold til den enkelte pasient.
Likevel hadde ansatte ulike velferdsordninger. Mange hadde personlige ordninger med unntak
fra oppsatt grunnturnus. Flere deltok i etter- og videreutdanning uten at vikarer ble leid inn.
En konklusjon er derfor at velferdsordningene for ansatte forsterket den svake
jobbsikkerheten og bidro til å senke kvaliteten i tjenesten.
For den enkelte ansatte medførte deltid både redusert inntekt og pensjon. Flere ønsket å utvide
stillingsbrøken sin. For arbeidsgiver ville færre deltidsstillinger bidra til bedre kontinuitet i
tjenesten. Bemanningsprosjektet fant at det ikke var mulig å redusere antall deltidsstillinger
fordi stillingene måtte deles opp for å dekke personalbehovet i helgene.
Politisk har det vært liten debatt om hvilken kompetanse omsorgstjenesten krever. Norsk
Sykepleierforbund har i innspill til ny stortingsmelding om omsorg for fremtiden satt fokus på
kompetansebehovet (2005): ”Når veksten i tallet på eldre kombineres med stagnasjon eller
nedgang i tallet på yrkesaktive, må de som skal ivareta pasientene ha en kompetanse som
samsvarer med behovene. Det innebærer at andelen ufaglærte må ned og andelen
høyskoleutdannede må økes". Manglende forståelse og verktøy for å beregne
kompetansebehov i omsorgstjenestene kan i betydelig grad forklare krisen i omsorgstjenesten.
Fra tid til annen har det vært en diskusjon om bemanningsnormering i sykehjem. Men
debatten om bemanning av hjemmetjenesten har vært helt fraværende både i fagmiljøene og i
samfunnet forøvrig.
81