Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

4.0 TEORETISK BAKGRUNN
Utvikling av omsorgstjenesten i kommuner og utdanning av helsearbeidere skjer som en del
av samfunnsutviklingen for øvrig. Norge har som mange andre land utviklet en velferdsstat.
Ideologien har vært at fellesløsninger bør finansieres over offentlige budsjetter med brede lag
av befolkningen som målgruppe. Imidlertid har velferdsstatens krise vært tema de siste 20-25
år i debatt og samfunnsforskning i mange land. Grunnlaget for velferdsstater har vært
nasjonalstaten som politisk enhet. Men samarbeid mellom land med ulike ressurser i EU og
for eksempel innvandring gjør at landene må forholde seg til hverandres ordninger og
samordne løsninger og standarder (Kuhnle 2001).
Som en reaksjon på for stor, sentralisert og ineffektiv offentlig sektor har en reformbølge
preget mange land de siste årene. Med fellesbetegnelsen New Public Management (NPM) er
ulike tiltak iverksatt i ulike land. NPM fokuserer blant annet på kostnadseffektivitet, resultater
og brukerstyring fremfor regler, prosesser og interne hensyn (Christensen, T. Og Lægreid, P.).
Norge har de siste 20 årene hatt en gradvis og forsiktig innføring av elementer fra NPM, som
mål- og resultatstyring, strukturell fristilling og brukerorientering. Kontrollsystemer er blitt
utviklet, skriftlighet formalisert og det er blitt klarere oppdeling i funksjoner. Et eksempel er
at flere kommuner har atskilt bestillerkontor og utførerenheter for omsorgstjenesten. Andre
eksempler på utviklingen er innføring av tjenestebeskrivelser, forbedret saksbehandling og
innføring av IPLOS, et felles nasjonalt verktøy for statistikk i omsorgstjenesten (Sosial- og
helsedirektoratet, webside). Omsorgstjenesten preges imidlertid fortsatt i betydelig grad av
internt skjønn og tradisjon. Et eksempel fra høgskolesektoren er at skolene blant annet tildeles
midler ut fra antall studenter de uteksaminerer. Fordi høgskolens sykepleierutdanning ikke var
tema i Stokkeprosjektet knyttes teoribeskrivelsene nedenfor til omsorgstjenesten.
4.1 Organisasjon og ledelse av omsorgstjenesten
Omsorgstjenesten kan vurderes på mange nivå og ut fra mange perspektiver. Bolman og Deal
(1998) belyser fire ulike fortolkningsrammer for å forstå og arbeide med organisasjoner: Den
strukturelle, human-resource, den politiske og den symbolske. De viser hvordan fortolknings-
rammene utfyller hverandre og at effektivitet oppnås gjennom integrasjon av dem. Nedenfor
gjøres det rede for dette.
17