Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

til prosjekttretthet selv om prosjektet ble sluttført etter planen. Trolig ville et mer avgrenset
samarbeidsprosjekt med kortere varighet bli oppfattet som mer nyttig.
Aksjonslæring ble brukt som metode for å finne nyttige løsninger med gode forklaringer.
Flere metoder for demokratisk deltakelse i utviklingsarbeidet ble benyttet for å involvere de
som var berørt og for å få til reelle endringer. Prosjektarbeidet ble dokumentert, systematisert
og belyst i forhold til ulike overordnede perspektiver i publiserte rapporter. Det var viktig for
at deltakerne og andre skulle kunne kritisk vurdere prosjektene og senere kunne videreutvikle
resultatene.
Medvirkning gikk greitt i Stokke så lenge ansatte kunne frikjøpes til å delta i arbeidsgrupper,
men ikke etter at denne ressursen falt bort midt i prosjektperioden. Ved høgskolen forelå ikke
strategier for involvering av ansatte utover de to lektorene i prosjektet.
Aksjonslæring er en kompleks metode som krever mye ressurser fordi mange skal delta.
Metoden er imidlertid godt egnet når mange berøres av nødvendige endringer. Demokratisk
medvirkning bidrar til felles forståelse og muliggjør reelle endringer. Stokkeprosjektet erfarte
konsekvensene av at det ikke var avklart ved prosjektstart hvordan ansatte skulle delta i
utviklingsarbeidet. Da utviklingsarbeidet i over et år foregikk som del av vanlig drift førte det
til prosjekttretthet. Det var ikke tid og rom til å involvere så mange som ønskelig. Det meste
av ny kunnskap ble konsentrert innen arbeidsgruppene i hvert prosjekt. Stokkeprosjektet
erfarte også hvor viktig det hadde vært at det ble nøye kartlagt og planlagt hva som skulle
utvikles. Den betydelige brukermedvirkningen representerte en fare for utflytning og for stor
bredde i prosjektet. Ved oppstart av nye samarbeidsprosjekter bør det være avgrenset og
tydelig hva prosjektet skal utvikle, hvilke ansatte som skal delta og hvordan og når deltakelse
skal skje.
De viktigste resultatene i Stokkeprosjektet ble utviklet der ulike yrkesgrupper, organisasjoner
og etater hadde felles ansvar for å finne løsninger på en utfordring, og der det var satt av tid
og rom for tverrfaglige og tverretatlige drøftinger. Prosjektteamet var en slik arena (kapittel
9.5), men for eksempel også arbeidsgruppene i delprosjektene som utviklet samarbeid om
pasientgrupper med sammensatte behov.
103