Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

More documents

Recommendations

Info

omsorgsboliger, satses det nå på styrking av kvalitet i tjenestene (Stortingsmelding nr. 45 (2002-2003)). En generell utvikling har vært at pasienter i større grad skal kunne velge hvor de vil motta hjelp og at det skal tilrettelegges med hjelp i hjemmet så langt det er forsvarlig. Det gjelder også for alvorlig syke og døende. Flere offentlige utredninger konkluderer med at tilbud til dem må integreres i den ordinære omsorgstjenesten i kommunen (NOU 1984:30, NOU 1997:20, NOU 1999:2). Kommunene er pålagt å ha sykehjem og hjemmetjeneste. Men de kan velge hvor stor andel av pasientene de vil gi hjelp i sykehjem (institusjonsandel) og hvor mange de vil gi hjelp hjemme. Institusjonsandelen varierer fra 5 % til 75 % i landets kommuner. En fjerdedel (107) av landets kommuner regnes for hjemmetjenesteorienterte fordi institusjonsandelen er 17,9 % eller lavere (Borge og Haraldsvik 2005). Pasientgrunnlaget er derfor svært forskjellig i landets sykehjem og avdelinger for hjemmetjenester. Nasjonalt er det satt fokus på behovet for en sammenhengende helsetjeneste (NOU 2005:3). Helsetjenesten er fordelt på to forvaltningsnivå (sykehus og kommuner) og i tillegg bidrar trygdekontor, sosialtjeneste, skole og andre med vesentlige tjenester for pasientene. Mange instanser med ulik organisering og faglig kompetanse må samhandle. Utfordringene er spesielt store for pasientgrupper med sammensatte behov hvor ingen av tjenesteutøverne kan løse utfordringene alene. Mange brukergrupper i kommunen har behov for både helse- og sosiale tjenester. NOU 2004:18 foreslår tiltak for å harmonisere tjenestene, som er regulert av Lov om helsetjenester i kommunene (1982) og Lov om sosiale tjenester (1991). Det anbefales en felles harmonisert kommunal helse- og sosiallov som regulerer kommunens ansvar og i tillegg klargjør krav til tjenestene, tjenestemottakers rettigheter, beslutningsprosess og klageadgang. Tjenestemottaker skal i størst mulig grad gis ansvar og mulighet for å kunne mestre sin egen livssituasjon. Tjenestetilbudet må være helhetlig, koordinert, individuelt tilpasset og holde et faglig forsvarlig nivå. Retten til individuell plan anbefales forsterket (forskrift 2001). Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten er utviklet av Sosial- og helsedirektoratet (2005). Her settes det søkelys på at for å lykkes med bedre kvalitet i 6
tjenestene må brukeren styrkes, men det må også legges til rette for at utøvere av tjenestene får anledning til å gjøre godt arbeid. Ledelse og organisasjon må også forbedres. Stokke kommune Stokke er en gjennomsnittlig norsk kommune mellom Tønsberg og Sandefjord i Vestfold. Antall innbyggere var 10.000 i prosjektperioden. Kommunen er delt i 15 virksomheter ledet av rådmann og to kommunalsjefer. Tre av virksomhetene ivaretar ulike helsetjenester: Tiltak for funksjonshemmede, Familie og oppvekst og Pleie, omsorg og rehabilitering (PLOR). Utvikling av omsorgstjenester i Stokke kommune fulgte utviklingen i landet for øvrig. Stokke satset tidlig på omsorgsboliger og trygdeboliger og allerede i 1994 flyttet flere pasienter fra sykehjemmet til egen bolig. Pasienter i sykehjemmet fikk samtidig enerom og tilrettelagte enheter ble bygget for personer med demens. I prosjektperioden var avdeling for hjemmetjenester og sykehjem underlagt PLOR. Til sammen 42 pasienter hadde kort- eller langtidsplass i sykehjem og 240 mottok hjemmetjenester. Stokke var en klart hjemmetjenesteorientert kommune med en institusjonsandel på 11 %. Høgskolen i Vestfold Høgskolen er lokalisert i Borre utenfor Horten og er delt i fem avdelinger. Avdeling for Helsefag har utdanningene bachelor i sykepleie, flere tverrfaglige videreutdanninger og master i helsefremmende arbeid. I tillegg drives utviklings- og forskningsarbeid. Fagplanen for bachelor i sykepleie bygger på Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning (Utdannings- og forskningsdepartementet 2004). Studentene lærer sykepleie gjennom teoretiske og kliniske studier. Kliniske studier og forberedelser til disse utgjør 50 % av studietiden. Regional innovasjon er et pilotområde ved Høgskolen i Vestfold. Høgskolen hadde lenge satset på samarbeid med næringsliv og offentlig sektor i regionen. I tråd med Lov om universiteter og høgskoler (2005) er høgskolens formål utdanning, forskning og i tillegg å formidle kunnskap og utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. 7
Page 1 and 2: Marit Strandquist Stokkeprosjektet
Page 3 and 4: INNHOLD 1.0 SAMMENDRAG ............
Page 5: 2.0 BAKGRUNN Gjennom 9-kommunesamar
Page 9 and 10: kunnskap. Der disse interessene mø
Page 11 and 12: For ansatte var målet at de skulle
Page 13 and 14: Medlemmene var fra virksomheter med
Page 15 and 16: Kvalitet og faglig forsvarlighet In
Page 17 and 18: 4.0 TEORETISK BAKGRUNN Utvikling av
Page 19 and 20: som kreves, og ansettelser må skje
Page 21 and 22: Nygård 1999). Pasienter med demens
Page 23 and 24: Ansattes kompetanse Ansatte i omsor
Page 25 and 26: Aksjonslæring Stokkeprosjektet ben
Page 27 and 28: 5.2 Elleve delprosjekter Etter beho
Page 29 and 30: Delprosjektene brukte forskjellige
Page 31 and 32: Kartlegging av kulturuttrykk Delpro
Page 33 and 34: hensiktene med delprosjektet var op
Page 35 and 36: 7.0 RESULTATER FRA DELPROSJEKTENE D
Page 37 and 38: Utførte hjemmetjenester Kartleggin
Page 39 and 40: pasienter. Prøvetaking utgjorde 7
Page 41 and 42: situasjonen for å trygge pasienten
Page 43 and 44: De ansatte delte 38,24 årsverk. Ba
Page 45 and 46: Prosjektet la inn en overlapping p
Page 47 and 48: Pasientgruppe Ustabile eller uavkla
Page 49 and 50: • Omsorgslønn • Brukerstyrt pe
Page 51 and 52: Hvem kan være PAS? Prosjektet la t
Page 53 and 54: Lederfunksjoner Prosjektet utkrysta
Page 55 and 56: 7.7 Kommunalt barnehabiliterings -
Page 57 and 58:
Hagen ble utformet for å legge til
Page 59 and 60:
gamle dager var ønsket for å legg
Page 61 and 62:
”Forpliktende avtaler må til”
Page 63 and 64:
hjemmetjenesten om hva som kjennete
Page 65 and 66:
oppdatert, og det var stadig behov
Page 67 and 68:
Prosjektet anbefalte tilsvarende ha
Page 69 and 70:
8.0 RESULTATER FRA EVALUERINGEN Eva
Page 71 and 72:
hadde ført til godt eller meget go
Page 73 and 74:
9.0 DRØFTING OG KONKLUSJON Det dr
Page 75 and 76:
Den strukturelle fortolkningsrammen
Page 77 and 78:
En SINTEF-undersøkelse i sykehjem
Page 79 and 80:
Regjeringen varslet med Stortingsme
Page 81 and 82:
fokus og etablering av en kompetans
Page 83 and 84:
samtykkekompetanse og eventuelt sø
Page 85 and 86:
legge saksbehandling til eget besti
Page 87 and 88:
9.2 Samarbeid om pasientgrupper med
Page 89 and 90:
mente dette ble ivaretatt i noen gr
Page 91 and 92:
utviklet. De siste årene har mange
Page 93 and 94:
På leder- og systemnivå var det b
Page 95 and 96:
eksternt kurs ble det anbefalt at a
Page 97 and 98:
Formelt system for hvordan veileder
Page 99 and 100:
delprosjekter. Delprosjektlederne v
Page 101 and 102:
Optimal struktur i sykehjemmet og h
Page 103 and 104:
til prosjekttretthet selv om prosje
Page 105 and 106:
sektor i regionen. Høgskolen vil f
Page 107 and 108:
LITTERATUR Aarvold, E. og Strandqui
Page 109 and 110:
NOU 2005:3. Fra stykkevis til helt.
Page 111 and 112:
VEDLEGG 1: SAMARBEIDSAVTALE Samarbe
Page 113 and 114:
Avtalens varighet: 15.08.02 - 15.08
Page 115 and 116:
5. Partenes gjensidige forpliktelse
Page 117 and 118:
Det settes opp særavtale for hvert
Page 119 and 120:
Kontorhold inkludert telefon- og in
Page 121 and 122:
8. Informasjonsplikt, varighet, opp
Page 123 and 124:
Del 3 Ant. pers. Oppfølging koordi
show all

Stokkeprosjektet - Biblioteket - Høgskolen i Vestfold

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?