NOVA Rapport 18/11

10 Felles erfaringer med tverretatlig og
tverrfaglig samhandling – uavhengig av
modell
Prosjektet har hatt som mål å få frem suksessfaktorer for tverrfaglig og
tverretatlig samarbeid innenfor de modellene kommunene har benyttet. I
dette kapitlet har vi samlet de ansattes erfaringer med hva som øker og
forbedrer samhandling. Det er tydelig at selv om modellene har hatt ulike
utgangspunkt, har de ansatte mange lignende tanker og erfaringer rundt et
slikt samarbeid. De har erfaringer med hvordan det er å overføre ideer og teori
til praksis. Innenfor dette prosjektet har de, i og med denne evalueringen, hatt
«et våkende øye» på seg som har gjort at deres innsatser og tanker har blitt
synlige. Dette har følgelig ført til et press som mange, men ikke alle, sier har
vært av et gode for å holde fokus på samarbeid. Helsetilsynets undersøkelse i
2009 som viste at forutsetningene for samhandling var for dårlig i nesten alle
kommunene, har også bidratt til et økt fokus på dette. Videre har disse
kommunene fått en statusrapport tidligere i evalueringsprosessen (Winsvold
2010) som har bidratt til å vise hvordan samhandlingen oppleves og oppfattes
av de ansatte. Å få en slik oversikt over hvilke utfordringer og muligheter den
enkelte instans opplever i det tverrfaglige arbeidet, kan gi et godt grunnlag til å
foreta grep som tar tak i disse utfordringene. Å gjennomføre en slik statusrapportering
kan altså være et godt utgangspunkt for kommuner som ønsker å
utvikle samhandling i sin kommune.
Som tidligere nevnt, kan det i tverrfaglig samarbeid og samhandling
ligge mange utfordringer og hindringer. Det som blir viktig for å øke samhandlingen
er altså å skape noe som overbygger slike hindringer. Det er
forhold som går både på holdninger, kunnskap og formene for samhandling.
Åpenhet
For å kunne samhandle rundt klienter kreves en åpenhet og at en er
imøtekommende overfor hverandre. For å få til gode relasjoner er det viktig
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 103