NOVA Rapport 18/11

Intervjuene med sentrale informanter i de aktuelle hjelpetjenestene/
instansene har gitt oss innsyn i kommunenes samarbeidsrutiner og samhandlingsformer.
Vi har gjennom dette fått informasjon fra saksbehandlerne/
faggruppene i de enkelte instansene som er godt kjent med kommunens
organisering og samarbeidsordninger og direkte berørt av det samarbeidsklima
som eksisterer. Sentrale temaer for intervjuene har blant annet vært
hvordan de ansatte opplever og følger opp eksisterende rutiner, om de har
fått noen nye rutiner for samhandling, om eventuelle nye samhandlingsrutiner
har påvirket den enkeltes arbeidskapasitet, og hvordan den tverrfaglige
samhandlingen følges opp av ledelsen for den enkelte hjelpetjeneste/
instans. Vi har også vært interessert i hvilke tiltak kommunene har tatt i bruk
for å øke samhandlingskompetanse og motivasjon til å jobbe tverrfaglig og
tverretatlig. Videre har vi undersøkt hvorvidt de ansatte selv opplever at de
har nok kunnskap om de andre tjenestenes rutiner og arbeidsmåter, hvordan
de opplever samarbeid med andre tjenester, om man har startet opp nye
tverrfaglige samarbeidsfora, og om eventuelle ny organisering, samarbeidsformer
eller rutiner har gitt bedre tilbud for brukerne. Det vil si i hvilken
grad de synes at barn og unge som har behov for tverrfaglig hjelp får det.
Fokus har også vært på de ansattes erfaringer med selv samhandlingen: Om
det er klar ansvarsfordeling og rolleavklaring mellom tjenestene / instansene,
om man samarbeider i tilstrekkelig grad forebyggende, hvilke tvisteløsningsmuligheter
har man når samarbeidet ikke fungerer, hvordan fungerer
bruken av taushetsplikten i samarbeidssituasjoner, og om de tverrfaglige
møtene fyller sin hensikt.
Gjennom å benytte elektronisk spørreskjema (Questback) som supplement
har vi fått en viss bredde i svarene, og kvantifiserbare data som, på
grunn av lav svarprosent, må tolkes med forsiktighet. I slike spørreundersøkelser
vil måten vi spør på kunne være avgjørende for hvilke svar man får. I
en undersøkelse fra NIBR (Harsheim & Østtveiten 1995) påpekte man
muligheten for at det konfliktfylte rundt samarbeid kunne bli borte i de mer
generelle spørsmål om samarbeid (ibid.:74). På samme måte kan våre
spørsmål noen ganger ha en normativ retning som gjør at de man spør vil
vise at de er positiv innstilt til samarbeid. Dette blir ikke minst viktig når det
er et stort trykk på økt samhandling i kommunen.
– Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge – 23